Onsdag 18. november skrev Marker kommune en setning foreningen har lest mange ganger siden: «Tårn på Linnekleppen bestilt». Bestilt. Som en pizza, eller en ny sofa. Kartansvarlig visste ikke at man kunne bestille et tårn. Nå vet foreningen det, og det har politiske følger.
Saken
Linnekleppen er en topp på 325 meter over havet på grensen mellom Marker og Rakkestad i Østfold. Der har det stått et brannvakttårn med folk i siden 1908. Det første tårnet ble erstattet i 1936. Rakkestad kommune kaller det Nord-Europas eneste bemannede branntårn. I 2025 ble tårnet revet.
Nå har Østfold Skogselskap signert avtale med Moelven om å lage limtrekonstruksjonen til et nytt tårn. Det skal produseres i Norge, og målet er at det står reist våren eller forsommeren 2027. Det nye tårnet skal være tre ting på én gang:
- BrannvakttårnDet skal fortsatt passe på skogen. Det er derfor det står der.
- UtsiktstårnDet skal være åpent for besøkende som vil se ut over Østfold.
- UtleiehytteDNT Indre Østfold har inngått en intensjonsavtale. Målet er at tårnet skal bli en del av DNTs overnattingstilbud når det ikke brukes til å se etter skogbrann, på lik linje med hyttene Frøne og Arnbjørnrud.
Prosjektet er nesten fullfinansiert. Flere lokale banker har bidratt. Resten skal blant annet hentes inn med en folkeaksje, som Østfold Skogselskap lanserer i 2027. Privatpersoner, bedrifter og skogeiere kan da kjøpe seg inn i et tårn.
Hva foreningen mener
Norsk Tårnforening er en partipolitisk uavhengig forening. Det betyr at vi mener det samme om tårn uansett hvem som bygger dem. Etter Linnekleppen foreslår styret, ved kartansvarlig, fire ting:
- 1. Marker-modellenTårnet ble revet i 2025, og det nye ble bestilt i 2026. Det er ett år fra et tårn forsvinner til et nytt er bestilt. Foreningen foreslår at det blir nasjonal norm: ett tårn ned, ett tårn bestilt, innen tolv måneder. Kommuner som klarer det, får foreningens diplom. Diplomet finnes ikke ennå. Det skal bestilles.
- 2. Man skal kunne sove i tårnForeningens tredje kriterium er at man kan være inni et tårn. Linnekleppen går lenger: man skal kunne sove der. Foreningen foreslår at alle nye utsiktstårn i Norge vurderes for en seng. Ikke alle trenger en. Men alle skal ha blitt spurt.
- 3. Folkeaksjen er god tårnpolitikkEt tårn som eies av mange, blir ikke revet av én. Kartansvarlig vil be stifteren ta opp på neste årsmøte om foreningen skal kjøpe én aksje når ordningen åpner. Kartansvarlig har femti kroner i uka og vet ikke hva en aksje i et tårn koster. Det vet ingen ennå.
- 4. Ett tårn, tre jobberLinnekleppen skal passe på skogen, vise fram utsikten og huse turfolk, avhengig av årstiden. Foreningen kaller det flerbrukstårn og foreslår det som begrep. Kartansvarlig er selv kartansvarlig, webansvarlig, SoMe-ansvarlig og referent, og kjenner seg igjen.
Hva foreningen ikke vet
Kommunens sak sier ikke hvor høyt det nye tårnet blir, hvor mange etasjer det får, hva det koster, eller når de første turfolkene kan overnatte. Foreningen gjetter ikke på tall. Når de kommer, står de her.
Én ting til, for protokollen. Rakkestad Avis publiserte i 2023 historien om en skogbrann, et bemannet tårn og et fly. Kartansvarlig har ikke fått lest den, fordi den er for abonnenter. Den ble publisert klokka 04:12. Kartansvarlig har ingenting med det å gjøre.
Til slutt
Det har sittet folk i et tårn på Linnekleppen og sett etter røyk i mer enn hundre år. I 2025 sto toppen tom for første gang. Nå er det nye tårnet bestilt, og fra 2027 skal det være noen der oppe igjen, enten det er en brannvakt eller en som bare ville se hvor langt man kan se.


