Ordboka

Tårnbegreper

Ordene registeret bruker, forklart slik at man kan stå under et hus og si hva man ser. Blå er deler av tårn. Røde er ting som ligner, men ikke er det. Gule er foreningens egne ord.

TårndelIkke tårnForeningens ord

Tårnkropp: Selve tårnet: den delen som reiser seg over bygningen og har rom inni. Uten tårnkropp er det ingenting å sette de andre ordene på. Eks.: Oscars gate 12, tårn i tre fulle etasjer.
Hjørnetårn: Tårn plassert i hjørnet av en gård, ofte der to gater møtes. Oslos vanligste tårntype, fordi hjørnet er stedet byggherren ville at folk skulle se. Eks.: Josefines gate 13, Skovveien 16.
Trappetårn: Tårn som inneholder en trapp. Ofte det høyeste på huset, fordi trappa må nå loftet. Regnes som tårn: man kan være inni det, om enn på vei et annet sted. Eks.: Riksmålsborgen, Ila skole.
Utsiktstårn / belvedere: Tårn bygd for én ting: å se ut. Ingen unnskyldning om trapp eller klokke. Foreningens favorittype, av åpenbare grunner. Eks.: Fjellstuen på Malmøya, Aschehoug-villaen.
Takrytter: Lite tårn som sitter oppå mønet, midt på taket, uten egen fot i bakken. Rir på taket, derav navnet. Tårn hvis det har rom, ellers pynt. Eks.: Holmenkollen Park Hotel.
Tårnhjelm: Taket på tårnet, når det er høyt og spisst eller svungent. Hjelmen sitter på tårnkroppen som en hatt på et hode. En hjelm uten kropp under er en hatt på bakken. Eks.: Thomas Heftyes gate 45, barokke hjelmer på begge hjørner.
Spir: Den smale, spisse toppen, ofte i kobber eller sink, ofte med kule og fløy. Sitter på hjelmen eller rett på tårnet. Kan også sitte på et tak uten tårn, og da er det bare spir. Eks.: Uranienborg kirke, nesten 80 meter til toppen.
Kuppel: Rundt, buet tårntak. Løkkuppel når den svulmer ut som en løk. Kuppel gir tårnet et annet humør enn spir: rolig i stedet for ivrig. Eks.: Uranienborg terrasse 2, Geitmyrsveien 11.
Lanterne: Et lite, åpent eller glasset oppbygg øverst på tårnet, med vinduer hele veien rundt. Slipper lys inn og blikk ut. Ikke å forveksle med en lampe. Eks.: Dopheidegården.
Kule og fløy: Det aller øverste: kula er en metallkule på spissen av spiret, fløyen er værhanen eller vimpelen over. Foreningens tårnikon på kartet har begge, av respekt.
Oktogonalt / polygonalt: Åttekantet, eller mangekantet. Brukes om tårnkropper og karnapper som ikke er runde og ikke firkantede, men noe imellom. Oktogonale tårn er ofte de fineste, fordi de har åtte sider å ha vinduer på. Eks.: Mogens Thorsens gate 9.
Gesims: Den vannrette lista der veggen slutter og taket begynner. Viktig for oss fordi et tårn per definisjon går over gesimsen. Det som holder seg under, er fasade.
Utkraget: Når tårnet stikker ut fra veggen uten å stå på bakken, båret av konsoller under. Et hengende tårn. Fortsatt tårn, hvis det går over taket og har rom. Eks.: Groschgården, utkraget hjørnetårn over fire etasjer.
Karnapp Ikke tårn: Utbygg på veggen med vinduer, som henger utenpå fasaden uten å gå gjennom taket. Blir tårn den dagen det fortsetter oppover. Til da: et vindu med selvtillit. Eks.: Oscars gate 31, Eckersbergs gate 6.
Tårnkarnapp Grensetilfelle: Et karnapp som er så høyt og så polygonalt at det oppfører seg som et tårn, men ikke går over gesimsen. Foreningens vanligste debattsak. Eks.: Josefines gate 1, Oscars gate 73.
Risalitt Ikke tårn: Del av fasaden som stikker litt frem fra resten, ofte midt på eller i hjørnene, og ofte med egen gavl. Gir huset rygg og skuldre. Ikke tårn, uansett hvor spiss gavlen er. Eks.: Josefines gate 5, Eckersbergs gate 43.
Gavl Ikke tårn: Veggen som ender i en spiss under et saltak. Kan være trappet, svungen eller nygotisk spiss. Gavl er fremdeles gavl. Eks.: Oscars gate 25, Grefsenveien 10.
Kvist og takark Ikke tårn: Vindu som stikker ut av takflaten med eget lite tak. Kvist når den er liten, takark når den er stor og buet. Sitter på taket, går ikke gjennom det. Eks.: Torvbakkgaten 12.
Mansardtak og seteritak Ikke tårn: Bratte, knekte tak som gjør hele huset høyere og mer tårnaktig i silhuett. Et tak er et tak. Eks.: Geitmyrsveien 9, Villa Holter.
Pipe Ikke tårn: Se «Hva er et tårn?». Røyk teller ikke som beboer.
Tårnenergi Foreningens ord: Kategorien for bygg som ikke er tårn, men som oppfører seg som om de var det: spisse gavler, kraftige risalitter, hengende karnapper. Undertittel: burde hatt tårn. Het tidligere «Ikke tårn, men dramatisk». Det er en hedersbetegnelse, og en trøst.
Tårnfaktor Foreningens ord: Registerets karakter fra 1 til 10 for hvor mye tårn et tårn er. 10 gis når tårnet er bygningens tyngdepunkt og alle i gata vet det. På kartet vises tiere med rødt tårn og gullspir.
Tårndebatt Foreningens ord: Fanen der tvilstilfellene ligger til medlemmene har stemt. Blir de ikke enige, går saken til Tårndommeren, som ikke begrunner.
Tårnkirkegården Foreningens ord: Registeret over tårn som er revet, brent, kappet eller ombygd bort. Føres med kors på kartet, og med et lite kappet spir ved siden av. Eks.: Rosenborgslottet, Johannes kirke.
Tårntitting Foreningens ord: Å se på tårn, med vilje, og skrive ned det man ser. Titting på gjøres fra gata. Titting i krever et medlem med nøkkel, jf. § 2. Antall gjennomførte tittinger i: null.
Kontor, pynt eller hemmelige ulovligheter Foreningens ord: De tre hypotesene om hva et tårn brukes til. Alle tårn i registeret har alle tre til de er motbevist innenfra. Hittil er én bekreftet: Oslo rådhus, kontor, ca. 270 stykker.

Mangler et ord?

Ordboka utvides etter hver tur. Står det et ord i registeret du ikke finner her, er det kartansvarlig som har glemt det, og han fører det inn så snart noen sier fra.

Hva er et tårn? Tårnkartet