Til sjette episode av «Steder finnes faktisk» sendte jeg geograf og programleder Sverre Mørk en e-post med emnefeltet «Tårnkirkegården». Den hadde en liste, og listen var lengre enn listen over det som står på Bouvetøya i dag. Han kalte den en minnetale. Han leste den riktig. Bouvetøya har fått sitt eget kvartal på foreningens kirkegård: ti graver for bygg, et ukjent antall for antenner, og ett hus som kanskje står.
Gravene
- 1927Mannskapet fra Norvegia går i land 1. desember, heiser flagget og setter opp en liten hytte med mat til eventuelle skipbrudne. Året etter var hytta og flaggstangen borte, antagelig forsvunnet i havet. Ingen vet sikkert hvor de sto. En grav uten adresse.
- 1929–30To depothytter, på Kapp Circoncision og på Larsøya. Igjen mat til folk som kanskje kom. Dødsår ukjent.
- 1977En automatisk værstasjon, den første masta som ble satt opp for å bli stående. Kildene er uenige om når den forsvant. Den står med stjerne: død, sannsynligvis, men ikke bekreftet. Det er den eneste stjernen på hele kirkegården.
- 1979Tre hytter. Polarinstituttet skriver bare at de «har seinare gått tapt». Dødsåret er ett ord: seinare. Det er det ærligste tallet jeg har.
Flaggstangen fikk dommen IKKE ET TÅRN. STATUS: STANG. Den står på kirkegården likevel. Flagget betydde at øya var norsk, og striden om det ble vunnet. Stangen var borte før den var over. Den rakk ikke å få vite at den vant.
Stasjonen som var bardunert
Feltstasjonen fra 1996, 36 kvadratmeter containere, sto på en rasmorene på Nyrøysa, og den var bardunert, festet med ståltau i bakken, slik man fester en mast. Polarinstituttet bygget et hus som om det var et tårn. Det holdt i ti år. I mars 2006 sto den fortsatt. Høsten 2007 viste satellittbildene at den var borte. Da et lag gikk i land i desember samme år, var grunnen den hadde stått på, rast ut i havet. Polarinstituttet mente at jordskjelvet i februar 2006 kunne ha svekket barduneringen og fundamenteringen, og at vinterstormene gjorde resten. På gravsteinen står fire dødsårsaker: skjelv og storm og erosjon og ras. Det var ikke én ting. Det var øya.
Står, så vidt vi vet
I januar 2014 kom en ny feltstasjon, oppkalt etter skipet fra 1927: Norvegia, førti kvadratmeter, med plass til seks. Den står på en stålplattform, og her kommer det første høydetallet i hele rapporten: halvannen meter over bakken, blant annet for å slippe ekskrementene fra 64 000 sel. Øverst i ytterdøra er det en luke, i tilfelle tre tonn elefantsel legger seg til å sove foran den. Foreningen har aldri registrert en nødutgang for elefantsel før.
Værstasjonen ved Norvegia sendte målinger hver time fram til 24. mars 2015 klokka 20. Den siste viste at batteriet hadde 11,6 prosent igjen. Siden har jeg ikke funnet én datert kilde som sier at stasjonen står. Den har fått en egen kolonne: «Står, så vidt vi vet». Den har ett medlem.
Fig. 1 — Kjente høyder for det mennesker har satt opp på Bouvetøya, i meter
Aksemerknad: av alt som har stått der, er det bare to tall. Det høyeste sto i to uker.
Masten som sto i to uker
Radioamatørene har kommet til øya flere ganger. I mars i år, på Kapp Fie, i vind på vanligvis rundt tretti knop og kast på seksti, satte en ny ekspedisjon opp en vertikal antenne på 18 meter. Dom: TÅRN. Kategori: sesongtårn, et tårn som vet at det skal ned, og bygges likevel. Tårnfaktor seks.
Den skal ikke på kirkegården. Den er ikke død. Den ble tatt ned. Sju personer ble igjen til slutt for å rive leiren og fjerne alt avfall. Det tok fem timer, og de holdt på til solnedgang. Foreningen har fått en ny kolonne: «Ryddet etter seg».
Det som ble stående
Det har aldri stått et fyr eller en varde på øya, så vidt noen kilde vet. Naturreservatforskriften fra 1971 forbyr bygninger, med ett unntak: bolig for tilsynspersonale. Det eneste tårnet loven tillater, er et tårn noen bor i.
Utenfor kysten står to naturlige søyler i havet, Gjest Baardsenstøtta og Ole Høilandstøtta, oppkalt etter to kjente tyver som var kjent for å rømme fra fengsel. På en øy der alt mennesker har satt opp, har forsvunnet, er de eneste høye tingene som ble stående, oppkalt etter to som var best til å komme seg unna. Dom: IKKE TÅRN. STATUS: STØTTE.
En kirkegård er ikke en liste over det som gikk tapt. Den er en liste over det noen syntes var verdt å sette opp.
Til slutt
Seks ganger har folk bygget på Bouvetøya, og ingenting av det står sikkert i dag. Det første de satte opp, i 1927, var en hytte med mat, til fremmede som kanskje kom. ( pip )
«Steder finnes faktisk» -podcastin kuudenteen jaksoon lähetin maantieteilijä ja juontaja Sverre Mørkille sähköpostin, jonka aiherivi oli «Tornien hautausmaa». Siinä oli luettelo, ja luettelo oli pidempi kuin luettelo siitä, mitä Bouvet’nsaarella nykyään seisoo. Hän kutsui sitä muistopuheeksi. Hän luki sen oikein. Bouvet’nsaari on saanut oman korttelinsa yhdistyksen hautausmaalle: kymmenen hautaa rakennuksille, tuntematon määrä antenneille ja yksi talo, joka ehkä seisoo.
Haudat
- 1927Norvegian miehistö nousee maihin 1. joulukuuta, nostaa lipun ja pystyttää pienen majan, jossa on ruokaa mahdollisille haaksirikkoisille. Seuraavana vuonna maja ja lipputanko olivat poissa, todennäköisesti kadonneet mereen. Kukaan ei tiedä varmasti, missä ne seisoivat. Hauta ilman osoitetta.
- 1929–30Kaksi varastomajaa, Kapp Circoncisionissa ja Larsøyalla. Taas ruokaa ihmisille, jotka ehkä tulisivat. Kuolinvuosi tuntematon.
- 1977Automaattinen sääasema, ensimmäinen masto, joka pystytettiin pysymään. Lähteet ovat eri mieltä siitä, milloin se katosi. Se on merkitty tähdellä: kuollut, todennäköisesti, mutta ei vahvistettu. Se on koko hautausmaan ainoa tähti.
- 1979Kolme majaa. Polarinstituttet kirjoittaa vain, että ne «ovat myöhemmin kadonneet». Kuolinvuosi on yksi sana: myöhemmin. Se on rehellisin luku, joka minulla on.
Lipputanko sai tuomion EI TORNI. TILA: TANKO. Se on hautausmaalla silti. Lippu tarkoitti, että saari oli norjalainen, ja kiista siitä voitettiin. Tanko oli poissa ennen kuin kiista päättyi. Se ei ehtinyt saada tietää voittaneensa.
Asema, joka oli harusvaijeroitu
Vuoden 1996 kenttäasema, 36 neliömetriä kontteja, seisoi sortumamoreenilla Nyrøysalla, ja se oli harusvaijeroitu, kiinnitetty teräsvaijereilla maahan, kuten masto kiinnitetään. Polarinstituttet rakensi talon kuin se olisi ollut torni. Se kesti kymmenen vuotta. Maaliskuussa 2006 se seisoi yhä. Syksyllä 2007 satelliittikuvat osoittivat sen kadonneen. Kun ryhmä nousi maihin saman vuoden joulukuussa, maa, jolla se oli seissyt, oli sortunut mereen. Polarinstituttet arveli, että helmikuun 2006 maanjäristys olisi voinut heikentää vaijerointia ja perustusta ja että talvimyrskyt tekivät loput. Hautakivessä on neljä kuolinsyytä: järistys ja myrsky ja eroosio ja sortuma. Se ei ollut yksi asia. Se oli saari.
Seisoo, sikäli kuin tiedämme
Tammikuussa 2014 tuli uusi kenttäasema, joka nimettiin vuoden 1927 laivan mukaan: Norvegia, neljäkymmentä neliömetriä, tilaa kuudelle. Se seisoo teräslavalla, ja tässä tulee koko katsauksen ensimmäinen korkeusluku: puolitoista metriä maan yllä, muun muassa jotta vältyttäisiin 64 000 hylkeen ulosteilta. Ulko-oven yläosassa on luukku siltä varalta, että kolmen tonnin norsuhylje käy nukkumaan sen eteen. Yhdistys ei ole koskaan ennen kirjannut hätäuloskäyntiä norsuhylkeiden varalle.
Norvegian sääasema lähetti mittauksia tunnin välein 24. maaliskuuta 2015 kello 20:een asti. Viimeinen osoitti, että akussa oli 11,6 prosenttia jäljellä. Sen jälkeen en ole löytänyt yhtään päivättyä lähdettä, joka sanoisi aseman seisovan. Se on saanut oman sarakkeen: «Seisoo, sikäli kuin tiedämme». Siinä on yksi jäsen.
Kuva 1 — Tunnetut korkeudet sille, mitä ihmiset ovat pystyttäneet Bouvet’nsaarelle, metreinä
Akselihuomautus: kaikesta, mitä siellä on seissyt, on vain kaksi lukua. Korkein seisoi kaksi viikkoa.
Masto, joka seisoi kaksi viikkoa
Radioamatöörit ovat tulleet saarelle monta kertaa. Tämän vuoden maaliskuussa Kapp Fiellä, tuulessa, joka oli tavallisesti noin kolmekymmentä solmua ja puuskissa kuusikymmentä, uusi retkikunta pystytti 18-metrisen pystyantennin. Tuomio: TORNI. Luokka: kausitorni, torni, joka tietää, että se puretaan, ja rakennetaan silti. Tornikerroin kuusi.
Se ei kuulu hautausmaalle. Se ei ole kuollut. Se purettiin. Seitsemän henkeä jäi viimeiseksi purkamaan leirin ja viemään pois kaikki jätteet. Se kesti viisi tuntia, ja he jatkoivat auringonlaskuun asti. Yhdistys on saanut uuden sarakkeen: «Siivosi jälkensä».
Se, mikä jäi seisomaan
Saarella ei ole koskaan seissyt majakkaa tai kummelia, sikäli kuin mikään lähde tietää. Vuoden 1971 luonnonsuojeluasetus kieltää rakennukset yhdellä poikkeuksella: valvontahenkilöstön asunto. Ainoa torni, jonka laki sallii, on torni, jossa joku asuu.
Rannikon edustalla merestä nousee kaksi luonnon pylvästä, Gjest Baardsenstøtta ja Ole Høilandstøtta, jotka on nimetty kahden tunnetun varkaan mukaan, jotka tunnettiin vankilapakoistaan. Saarella, jolla kaikki ihmisten pystyttämä on kadonnut, ainoat korkeat asiat, jotka jäivät seisomaan, on nimetty kahden mukaan, jotka olivat parhaita pääsemään karkuun. Tuomio: EI TORNI. TILA: PYLVÄS.
Hautausmaa ei ole luettelo siitä, mikä menetettiin. Se on luettelo siitä, minkä joku piti pystyttämisen arvoisena.
Lopuksi
Kuusi kertaa ihmiset ovat rakentaneet Bouvet’nsaarelle, eikä mikään siitä seiso varmasti tänään. Ensimmäinen asia, jonka he pystyttivät vuonna 1927, oli maja, jossa oli ruokaa vieraille, jotka ehkä tulisivat. ( pip )


