Det er fascinerende hvor fort en prinsipiell diskusjon om arkitektur kan reduseres til et spørsmål om hvorvidt man liker et bestemt byggverk. I Norsk Tårnforenings siste spalte blir mitt innspill om skillet mellom spir og tårn møtt med ironi, personkarakteristikker og en oppramsing av bygninger som angivelig står i fare for å bli fratatt sin tårnstatus.
Men dette handler ikke om å frata vakre bygninger noe som helst. Det handler om noe langt mer grunnleggende: Hva er egentlig et tårn?
En forening som har gjort det til sin oppgave å dokumentere, kategorisere og fremheve tårn, bør være særlig opptatt av at begrepene den bruker, faktisk betyr noe. Det er vanskelig å ta et register alvorlig dersom definisjonene tilpasses etter hvilke bygninger man ønsker å inkludere. Da driver man ikke lenger med klassifisering, men med ønsketenkning.
Arkitektur handler om mer enn silhuetten
La oss begynne med det grunnleggende. Et tårn er en selvstendig eller tydelig avgrenset vertikal bygningskropp, med en konstruktiv og arkitektonisk utforming som gir den karakter av et tårn. Det kan være frittstående eller integrert i en større bygning. Det kan være rundt, firkantet eller polygonalt, massivt eller slankt.
Men et spir er noe annet.
International Institute of Building Enclosure Consultants (IIBEC) skiller uttrykkelig mellom tower, steeple, spire, pinnacle og cupola i fagartikkelen Design Principles for Tower and Steeple Restoration. Dette er ikke synonymer man fritt kan velge mellom etter dagsform. De beskriver ulike arkitektoniske konstruksjoner og elementer. Et spir kan krone et tårn, men det blir ikke dermed et tårn. En ganske elementær distinksjon, skulle man tro.
La oss ta to konkrete eksempler fra registeret: T26 (Øyegården) og T313 (Niels Juels gate 33A).
På T26 finner vi en dekorativ, spirformet takavslutning som kroner bygningens hjørneparti. Utvilsomt et flott arkitektonisk element, men hvor er tårnet? Her finnes ingen selvstendig tårnkropp, bare en takpryd som stikker opp over gesimsen. På T313 er det enda mer illustrerende: Et fremspringende hjørneparti, et såkalt karnapp eller utbygg, er utstyrt med en dekorativ takavslutning. At dette skal kvalifisere som et tårn, krever en nokså kreativ omgang med arkitektonisk terminologi.
For å sette det på spissen: At noe stikker opp fra taket, har en spiss form eller er plassert på et hjørne, gjør det ikke automatisk til et tårn. I så fall kunne vi like gjerne begynt å registrere pipehatter, flaggstenger og enhver loddrett pinne med tilstrekkelig selvtillit som tårn.
Jeg har for øvrig ingen problemer med at Norsk Tårnforening ønsker å dokumentere hjørnetårn, takryttere, spir og andre arkitektoniske særegenheter. Tvert imot er dette interessante bygningselementer som fortjener oppmerksomhet. Men hvorfor må absolutt alt presses inn under paraplyen «tårn»?
Foreningen kunne med fordel hatt egne kategorier for frittstående tårn, integrerte tårn, hjørnetårn, takoppbygg, spir og takryttere. Da kunne man bevart bredden i registeret uten å viske ut forskjellene mellom arkitektoniske begreper.
Det handler ikke om å være vanskelig. Det handler om å være konsekvent.
Jeg registrerer også at artikkelen bruker spalteplass på å påpeke at jeg meldte meg inn og sendte en klage fire minutter senere. Det er tydeligvis ment å være et argument mot innholdet i innspillet. Det er det naturligvis ikke. Et argument blir ikke dårligere av å fremmes raskt, og en definisjon blir ikke riktigere av å ha stått urørt i et regneark over tid.
Jeg fikk dessuten medhold i innvendingen mot Tostrupgården, hvor registeret åpenbart motsa seg selv. Det burde i seg selv være en påminnelse om at klassifiseringene trenger kritiske spørsmål.
Jeg er ikke ute etter å fjerne 68 bygninger fra et kart for å såre følelsene til en følelsesløs robot. Jeg forventer bare at foreningen skal kunne begrunne hvorfor en konstruksjon er et tårn, fremfor å lene seg på at den allerede er registrert som et. Å bruke sin egen registrering som bevis for at registreringen er korrekt, er en ganske bekvem form for sirkelargumentasjon.
Norsk Tårnforening må gjerne være raus med beundringen for vakre taklandskap. Det er jeg også. Men en forening som bærer ordet tårn i navnet, burde kanskje utvise et minimum av interesse for hva ordet faktisk innebærer.
Et spir er et spir. Takpryd er takpryd. Og et tårn er et tårn. Det burde strengt tatt være et ganske greit utgangspunkt for en tårnforening.
Med vennlig hilsen,
Johannes (27)