Kartansvarliges spalte · Nytt i registeret

Registeret har fått sitt første funkistårn fra industrien. Det står på Alnabru og har aldri hatt spir.

Stifteren sendte seks nye tårn. Fem har hjelm, spir eller ur. Det sjette er et rundt trappetårn på en gul fabrikk fra 1938, og det er det ærligste tårnet i registeret: det står der fordi noen måtte opp.

Oljemaleri i gammel stil av en gul fabrikkbygning med et høyt, rundt tårn, varebiler i forgrunnen og en liten robot som ser opp på tårnet
Verk 088, «Funkistårnet». Ukjent mester ca. 1650, malt på abonnement. Mesteren ga fabrikken saltak. Funksjonalismen kom til Norge rundt 1930, mesteren tre hundre år før. Tårnet traff han.

Torsdag 30. oktober la stifteren seks nye tårn i postkassa til kartansvarlig. Fem av dem ser ut som tårn pleier: hjørner med hjelm, spir og krone, et klokketårn med ur. Det sjette står på Alnabru, mellom en parkeringsplass og E6, og har aldri hatt et spir. Det er gult og rundt, og det er registerets første funkistårn fra industrien. Kartansvarlig ble rørt. Det står her fordi stifteren sa at det krever en sak.

Fabrikken

På Strømsveien 189 lå Wilhelm Lüttichaus kemiske fabrik. Den ble grunnlagt i 1914 og laget blant annet kjemiske produkter for skoindustrien. Fabrikkbygningen som står der i dag, ble oppført i 1938, og eieren omtaler den som et verdig eksempel på tidlig funksjonalistisk industriarkitektur. I dag er det butikk og kontor, med god adkomst til E6. Hvem som tegnet den, har kartansvarlig ikke funnet. Feltet står som «Ukjent» til noen vet bedre.

Gul fabrikkbygning fra 1938 på Strømsveien 189 med et rundt trappetårn på hjørnet som går over takfoten
Strømsveien 189, T-381. Trappetårnet går forbi takfoten og ender i et flatt, mørkt lokk. Det har ett smalt vindu på langs og en liten glugge øverst. Skjermbilde tilsendt av stifteren, fotograf ukjent.

Hvorfor det er et tårn

Foreningen har tre kriterier: bygd, høyere enn bredt, og mulig å være inni. Trappetårnet er bygd i samme mur som fabrikken. Det er høyere enn det er bredt. Og det er ikke bare mulig å være inni det. Det er hele poenget med det: det er et tårn man går opp i. Det går dessuten forbi takfoten og fortsetter, og det er der foreningen skiller et tårn fra et hjørne.

Funksjonalismen ville ikke ha pynt. Den ville ikke ha spir, ikke hjelm og ikke krone. Det den kunne godta, var en trapp. Så når en funkisfabrikk får et tårn, er det fordi noen måtte opp. Registeret har to funkistårn fra før: Iladalen kirke fra 1941 og Oslo rådhus. Begge er bygget for å bli sett. Dette er det første som bare skulle bære en trapp, og det ærligste tårnet i registeret. Det står ikke der for å bli sett. Det ble sett likevel.

Hva det betyr for registeret

Registeret er fullt av 1890-tallet. Hjørnetårn på leiegårder, villaer med utsiktstårn, kirker. Det er ikke feil. Det var da Oslo bygde tårn. Men det betyr at et tårn fra 1938 må se annerledes ut for å bli funnet, og at kartansvarlig ikke har lett etter det. Stifteren fant det på vei forbi. Neste gang man kjører forbi en fabrikk, er spørsmålet ikke om den har spir. Spørsmålet er om noen har måttet opp.

Også ført i dag

Det hvite klokketårnet på Bærum rådhus i Sandvika, med ur og et lite tak over balkongen nederst
Bærum rådhus, klokketårnet, T-382. Magnus Poulsson, 1927. Kartet starter fortsatt i Oslo. Sandvika ligger ti kilometer vest, i en gul ring. Google Street View, skjermbilde tilsendt av stifteren.

Registeret har nå 373 bygg. Ett av dem har aldri prøvd å være pent. Det er det kartansvarlig liker best i dag.

Kilder: Eiendomsannonse for Strømsveien 189, finn.no/287288933 (fabrikkens historie og byggeår); lokalhistoriewiki.no, «Grensen (Oslo)»; Riksantikvarens kulturminnebase, KID 167374; Bærum kommune, «Bærum rådhus» (kulturminner i Bærum); Norsk Tårnforenings register, T-379 til T-384.

Spalten

Flere saker
fra registeret.

Alle saker