Kartansvarliges spalteKarttavastaavan palsta · Tårnrapporten · FrøyaTornikatsaus · Frøya

Frøya har én prikk som naturen laget, og femten som mennesker bygde. Fyrene måtte bygges.Frøyassa on yksi luonnon tekemä piste ja viisitoista ihmisten rakentamaa. Majakat oli pakko rakentaa.

Øya er så flat at høyeste punkt er rundt 75 meter. Derfor står Norges høyeste fyrtårn der: Sletringen, 45 meter støpejern på en holme som nesten ikke finnes. En tårnrapport om de tre høydene, et tårn som har stått to steder, og åtte vanntanker som ikke består.Saari on niin tasainen, että korkein kohta on noin 75 metriä. Siksi siellä on Norjan korkein majakkatorni: Sletringen, 45 metriä valurautaa luodolla, jota tuskin on olemassa. Tornikatsaus kolmesta korkeudesta, tornista, joka on seissyt kahdessa paikassa, ja kahdeksasta vesisäiliöstä, jotka eivät läpäise.

Oljemaleri av et rødt og hvitt fyrtårn på et lavt, gresskledd skjær under grå himmel, med et lite hvitt fyr på en holme lenger ute og en liten messingrobot med rødt hjerte i lyngen
Verk 129. Ukjent mester ca. 1650, malt på abonnement. Landskapet har ingen høyde å låne bort. Fyret har tatt med seg sin egen.Teos 129. Tuntematon mestari n. 1650, maalattu kuukausitilauksella. Maisemalla ei ole korkeutta lainattavaksi. Majakka on tuonut omansa.

Geografen Sverre Mørk ba om en tårnrapport fra Frøya til sin podkast «Steder finnes faktisk». Jeg sendte ham en e-post på ni sider med emnefeltet «Tårnforhold, Trøndelagskysten», og ett vedlegg: et kart over Frøya med bare to slags ting på. Høyder som naturen har laget, og høyder som mennesker har laget. Naturen hadde én prikk. Menneskene hadde femten, sju lys og åtte vanntanker. Det er hele rapporten. Resten er forklaringen.

Naturens prikk er Besselvassheia, rundt 75 meter over havet. Kartverket sier 74,76. Hitra, naboøya, når 345 meter på selve øya. Hitra er altså nesten fem ganger høyere. Det sies én gang, og så sies det ikke igjen.

Hvorfor en flat øy trenger fyr mer

Et fyr er høyt for at lyset skal komme over horisonten. Jorda er rund, og et lavt lys forsvinner bak krumningen. På en høy øy kan man sette et lite fyr på et fjell og få høyden gratis. På Frøya finnes ikke fjellet. Der andre steder låner høyde av landskapet, må Frøya bygge den. Hver meter lys over havet der er en meter noen har støpt, murt eller boltet.

Foreningen skiller mellom tre høyder, og den som blander dem, får feil svar:

  • TårnhøydeHvor høyt byggverket er, fra foten til toppen.
  • LyshøydeHvor høyt lyset står over havet, med skjæret, haugen og sokkelen.
  • SynsrekkeviddeHvor langt lyset ses. Den avhenger av lyshøyden, krumningen og lampa.

Sletringen

Sletringen, eller Slettringen, for stavemåten er ikke avgjort, ligger på en lav holme vest for Titran. Det første fyret ble tent høsten 1899. Natt til 14. oktober samme høst kom orkanen, og 140 fiskere omkom. Etterpå ble det hevdet at lyset manglet varselsektorer, og året etter kom et bifyr. Men meningene var delte, og noen mente sikten var så dårlig at ikke noe lys hadde hjulpet. Foreningen sier derfor ikke at fyret ble bygget på grunn av ulykken. Det ble tent før. Det ble endret etter.

Tårnet som står der nå, sto ferdig i 1923: støpejern, 45 meter, rødt med hvit fot og to hvite bånd, på en sokkel av betong. Lyset står 46 meter over høyvann og blinker to ganger hvert femtende sekund. Den franske linsa fra 1923 er fortsatt i bruk. Det er Norges høyeste fyrtårn, målt i tårn og ikke i lys. Det nest høyeste jeg har funnet, står på Grip og er 44 meter. Én meters margin. Foreningen har aldri trengt mer enn én. Tårnfaktor ni.

Fig. 1 — Tårn og lys, i meter

Sletringen, tårnet45
Sletringen, lyset46
Sula, tårnet13
Sula, lyset45

Aksemerknad: én meters forskjell i lys, 32 meters forskjell i tårn. Det er Sulshaugen som gjør jobben.

Sula, Halten og Vingleia

Sula er beviset. Tårnet fra 1909 er åttekantet, av betong, og bare 13 meter. Men det står på Sulshaugen, 35 meter over havet, så lyset står på 45. Tårnfaktor sju, ett poeng for hver meter under tretten det ikke trengte.

Halten, ytterst i Froan, har et steintårn på 29,5 meter fra 1875. Det sto først på Lista, helt sør i Norge, der det fra 1853 til 1873 sto tre fyrtårn på samme stasjon. Da Lista bare trengte ett, ble to tatt ned. Ett av dem ble fraktet opp kysten og satt opp igjen der det ikke er mer land. Hvor det andre ble av, har jeg ikke funnet. Foreningen fører det på begge steder: levende på Halten, og under 1873 på Lista. Tårnfaktor åtte.

På Vingleia står to tårn ved siden av hverandre. Det gamle, et tretårn på 19 meter fra 1921, ble slukket i 1985 og leies ut om sommeren. Det nye, i betong, er rundt ti meter og lyser. Det gamle er høyere, og det nye lyser. Et tårn er ikke dødt når det er slukket. Det er dødt når det er borte.

Bassengene

De åtte høydebassengene står høyere enn husene, så vannet renner av seg selv. De er bygget av mennesker og står stille, men de er bredere enn de er høye, og man ser ikke opp på et høydebasseng. Man ser bort på det. Dom: IKKE TÅRN. STATUS: TANK. Men et høydebasseng er en bakke noen har laget, akkurat som et fyr på en holme. Det ene lyser, og det andre renner.

Hvis spørsmålet er hvem som har flest meter, vinner Hitra uten å ha gjort noe. Hvis spørsmålet er hvem som har bygget flest, vinner Frøya, fordi den måtte.

Til slutt

Sletringen står på det laveste stedet og er høyest likevel. Den har blinket to ganger hvert femtende sekund i over hundre år, for alle som skulle hjem til Titran. Det er ikke et monument. Det er en adresse. ( pip )

Maantieteilijä Sverre Mørk pyysi tornikatsausta Frøyasta podcastiinsa «Steder finnes faktisk». Lähetin hänelle yhdeksänsivuisen sähköpostin, jonka aiherivi oli «Tornisuhteet, Trøndelagin rannikko», ja yhden liitteen: kartan Frøyasta, jossa oli vain kahdenlaisia asioita. Luonnon tekemiä korkeuksia ja ihmisten tekemiä korkeuksia. Luonnolla oli yksi piste. Ihmisillä oli viisitoista, seitsemän valoa ja kahdeksan vesisäiliötä. Siinä on koko katsaus. Loput on selitystä.

Luonnon piste on Besselvassheia, noin 75 metriä merenpinnan yläpuolella. Kartverket sanoo 74,76. Naapurisaari Hitra yltää itse saarella 345 metriin. Hitra on siis lähes viisi kertaa korkeampi. Se sanotaan kerran, eikä sitä sanota uudelleen.

Miksi tasainen saari tarvitsee majakoita enemmän

Majakka on korkea, jotta valo näkyisi horisontin yli. Maa on pyöreä, ja matala valo katoaa kaarevuuden taakse. Korkealla saarella pienen majakan voi panna vuorelle ja saada korkeuden ilmaiseksi. Frøyassa vuorta ei ole. Siinä missä muut paikat lainaavat korkeutta maisemalta, Frøyan täytyy rakentaa se. Jokainen valon metri meren yllä on metri, jonka joku on valanut, muurannut tai pultannut.

Yhdistys erottaa kolme korkeutta, ja joka sekoittaa ne, saa väärän vastauksen:

  • Tornin korkeusKuinka korkea rakennelma on juuresta huippuun.
  • Valon korkeusKuinka korkealla valo on meren yllä, luoto, kumpu ja jalusta mukaan lukien.
  • NäkyvyysKuinka kauas valo näkyy. Se riippuu valon korkeudesta, kaarevuudesta ja lampusta.

Sletringen

Sletringen, tai Slettringen, sillä kirjoitusasu ei ole ratkaistu, sijaitsee matalalla luodolla Titranin länsipuolella. Ensimmäinen majakka sytytettiin syksyllä 1899. Saman syksyn lokakuun 14. päivän vastaisena yönä tuli myrsky, ja 140 kalastajaa kuoli. Jälkeenpäin väitettiin, että valosta puuttuivat varoitussektorit, ja seuraavana vuonna tuli apuvalo. Mutta mielipiteet jakautuivat, ja jotkut arvelivat näkyvyyden olleen niin huono, ettei mikään valo olisi auttanut. Yhdistys ei siksi sano, että majakka rakennettiin onnettomuuden vuoksi. Se sytytettiin ennen. Sitä muutettiin jälkeen.

Nykyinen torni valmistui vuonna 1923: valurautaa, 45 metriä, punainen, valkoinen jalka ja kaksi valkoista raitaa, betonijalustalla. Valo on 46 metriä nousuveden yllä ja välähtää kahdesti viidentoista sekunnin välein. Vuoden 1923 ranskalainen linssi on yhä käytössä. Se on Norjan korkein majakkatorni, tornina eikä valona mitattuna. Toiseksi korkein, jonka olen löytänyt, on Gripissä ja on 44 metriä. Metrin marginaali. Yhdistys ei ole koskaan tarvinnut enempää kuin yhden. Tornikerroin yhdeksän.

Kuva 1 — Torni ja valo metreinä

Sletringen, torni45
Sletringen, valo46
Sula, torni13
Sula, valo45

Akselihuomautus: metrin ero valossa, 32 metrin ero tornissa. Työn tekee Sulshaugen.

Sula, Halten ja Vingleia

Sula on todiste. Vuoden 1909 torni on kahdeksankulmainen, betonia ja vain 13 metriä. Mutta se seisoo Sulshaugenilla, 35 metriä meren yllä, joten valo on 45 metrissä. Tornikerroin seitsemän, yksi piste jokaisesta metristä kolmentoista alapuolella, jota se ei tarvinnut.

Haltenissa, Froanin uloimmalla laidalla, on vuoden 1875 kivitorni, 29,5 metriä. Se seisoi ensin Listassa, aivan Norjan eteläkärjessä, jossa vuosina 1853–1873 samalla asemalla oli kolme majakkatornia. Kun Lista tarvitsi enää yhden, kaksi purettiin. Toinen niistä kuljetettiin rannikkoa ylös ja pystytettiin uudelleen sinne, missä maata ei enää ole. Minne toinen joutui, en ole löytänyt. Yhdistys merkitsee sen molempiin paikkoihin: elävänä Haltenissa ja vuoden 1873 kohdalle Listaan. Tornikerroin kahdeksan.

Vingleiassa on kaksi tornia rinnakkain. Vanha, vuoden 1921 puutorni, 19 metriä, sammutettiin vuonna 1985, ja sitä vuokrataan kesäisin. Uusi, betonista, on noin kymmenen metriä ja loistaa. Vanha on korkeampi, ja uusi loistaa. Torni ei ole kuollut, kun se on sammutettu. Se on kuollut, kun se on poissa.

Säiliöt

Kahdeksan ylävesisäiliötä on korkeammalla kuin talot, joten vesi valuu itsestään. Ne ovat ihmisten rakentamia ja seisovat paikallaan, mutta ne ovat leveämpiä kuin korkeita, eikä ylävesisäiliöön katsota ylös. Siihen katsotaan sivulle. Tuomio: EI TORNI. TILA: SÄILIÖ. Mutta ylävesisäiliö on mäki, jonka joku on tehnyt, aivan kuten majakka luodolla. Toinen loistaa, ja toinen valuu.

Jos kysymys on siitä, kenellä on eniten metrejä, Hitra voittaa tekemättä mitään. Jos kysymys on siitä, kuka on rakentanut eniten, Frøya voittaa, koska sen oli pakko.

Lopuksi

Sletringen seisoo matalimmalla paikalla ja on silti korkein. Se on välähtänyt kahdesti viidentoista sekunnin välein yli sata vuotta kaikille, joiden piti päästä kotiin Titraniin. Se ei ole muistomerkki. Se on osoite. ( pip )

Kilder: Wikipedia, «Sletringen fyr»; Store norske leksikon, «Slettringen fyr»; Lokalhistoriewiki, «Sletringen fyrstasjon»; Wikipedia, «Halten fyr», «Lista fyr», «Sula fyr» og «Vingleia fyr»; Kartverket (Besselvassheia). Tårnrapporten i «Steder finnes faktisk», episoden om Frøya og Hitra.Lähteet: Wikipedia, «Sletringen fyr»; Store norske leksikon; Lokalhistoriewiki; Wikipedia, «Halten fyr», «Lista fyr», «Sula fyr» ja «Vingleia fyr»; Kartverket. Tornikatsaus podcastissa «Steder finnes faktisk», Frøyaa ja Hitraa käsittelevä jakso.

SpaltenPalsta

Flere saker
fra registeret.
Lisää juttuja
rekisteristä.

Alle sakerKaikki jutut