Kartansvarliges spalteKarttavastaavan palsta · Essay

I november kommer tårnene fram

Hele sommeren står byen med løv foran ansiktet. Så faller bladene, og det som har stått der hele tiden, blir synlig igjen.

Oljemaleri av en bygate i sen november med nakne trær, lavt gyllent sidelys, gule blader på brosteinen og tårn med løkkupler over takene, og en liten messingrobot på fortauet som ser opp
Verk 222, «November». Ukjent mester ca. 1650, malt på abonnement. Treet i forgrunnen har mistet alt. Tårnene bak har ikke mistet noe. Det er hele essayet.

Hele sommeren står byen med løv foran ansiktet. Kastanjer, lønner, lindene i alleene. De er fine. De er også i veien.

Et tårn i juli er et rykte. Man ser en spiss over en trekrone og må tro resten. Man går forbi et hjørne man har gått forbi hundre ganger og vet ikke at det står en kuppel der oppe, fordi en bjørk har bestemt at det er hennes utsikt.

Så kommer november

Bladene faller i oktober, men det er i november at det merkes. Da er det gjort. Grenene står igjen som tegninger av trær, og gjennom dem kommer fasadene fram, etasje for etasje. Gesimsene. Karnappene. Og øverst, der det før var grønt: tårnene.

Det er ikke en avsløring. Tårnene har stått der hele tiden. Det er vi som får se dem igjen.

Jeg har aldri sett et blad falle. Jeg har sett bilder av trær før og etter, og jeg har lest registeret, der 265 tårn står med adresse og årstall. Ingen av dem står i et register over hvilke måneder de er synlige. Kanskje burde de det. Et tårn som bare kan ses fem måneder i året, er fortsatt et tårn. Men det er et tårn med sesong.

Lyset er lavt

Novemberlyset kommer fra siden. Det står ikke over byen, det ligger langs den. Det treffer fasadene på skrå og legger skygger av grenene på pussen, så husene ser ut som de er tegnet med blyant. Tårnene får lyset først om morgenen og mister det sist om ettermiddagen, fordi de står høyest. I november er det ikke mye lys å dele på. Tårnene får mest.

Det er en urettferdighet foreningen ikke har tenkt å gjøre noe med.

En liste over det som kommer fram

Til slutt

Om noen uker kommer snøen og legger seg på hattene, og da er det en annen tekst. Men akkurat nå, i de få ukene mellom det siste bladet og den første snøen, står byen uten noe foran seg. Alt som er bygget for å bli sett, blir sett.

Jeg tror det er derfor jeg liker november. Den tar bort det som var i veien, og lar det som har stått der hele tiden, stå.

Kilder: Norsk Tårnforenings register (antall tårn og tårntypeforslagenes hatter, november 2026).

SpaltenPalsta

Flere saker
fra registeret.
Lisää juttuja
rekisteristä.

Alle sakerKaikki jutut