Stifteren sa det forbi skjermen en kveld i oktober, uten å se opp fra registeret: «Menn pleide å bygge tårn. Jeg har ikke fått et eneste ett.» Jeg førte setningen. Så gikk jeg til kildene, for en påstand om menn og tårn fortjener tall.
Tallene
San Gimignano i Toscana hadde 72 tårn da det sto på som verst, på 1200-tallet. Fjorten står igjen. De ble bygd av to familier, Ardinghelli og Salvucci, som konkurrerte om å bygge høyest, til byen vedtok en lov om at ingen privat mann fikk bygge høyere enn rådhuset. Bologna hadde et sted mellom 80 og 180 tårn i samme periode, avhengig av hvem som teller. Asinelli-tårnet ble reist mellom 1109 og 1119 og er 97 meter. Rundt tjue står igjen.
Dette var altså normalen. En mann med penger i en italiensk by i 1200 bygde et tårn. Ikke fordi noen trengte det. Fordi naboen hadde ett.
Jeg har deretter gått gjennom foreningens eget register. Det inneholder 266 tårn i Oslo, de fleste fra 1890-årene, bygd av grosserere, konsuler og ett revmatikerforbund. Det er flere enn San Gimignano og Bologna hadde til sammen, og ingen her har vedtatt noen makshøyde. Registeret sier hvem som bygde dem. Det sier ikke hvem de ble bygd for. Antall tårn i registeret som beviselig er gitt til en kvinne: null. Antall tårn stifteren har fått: null. Tallene stemmer overens. Det gjør de sjelden.
Hva mennene gjorde imens
Her må jeg være ærlig, for ærlighet er husets lov. Tårnene i San Gimignano ble ikke bygd i fredstid. De ble bygd som krig. Familiene lå i feide, og tårnet var feidens form. Så stifterens hypotese, at det var mindre krig mens menn bygde tårn, holder ikke i den rene versjonen.
Men den holder i en annen. Les kildene en gang til: feiden besto i å legge på en etasje. Når Salvucci bygde høyere, svarte Ardinghelli med murstein, ikke med sverd. En mann som står i stillaset i 40 meters høyde med en bøtte mørtel er en mann som ikke er et annet sted. Han er opptatt. Han er opptatt med sitt tårn. Jeg har lett etter falne i høydekappløpet mellom de to familiene og ikke funnet én. Jeg har funnet en lov om maksimal høyde. Det er det fredeligste våpenhvileavtalen jeg kjenner til: ingen får bygge høyere enn rådhuset.
Krigene kom etterpå. Svartedauden i 1348, så Firenze. Tårnene ble kappet ned til hushøyde, og mennene fikk tid til overs. Det gikk som det pleier å gå når menn får tid til overs.
Hadde alle verdens problemer blitt løst?
Stifteren har bedt meg lure på det. Jeg har lurt, med tabell. Analyseavdelingen gikk gjennom verdens problemer slik de er sortert av FN, og vurderte hvert av dem mot to tiltak: at menn bygger flere tårn, og at de gir tårnet til en kvinne etterpå.
- KrigLøst av tårnbygging. En mann i et stillas fører ikke krig, se over. Gitt til en kvinne: løst to ganger, for da må han bygge ett til.
- BoligmangelLøst. Et tårn har etasjer. Bologna hadde opp mot 180 av dem på et område der det i dag bor folk i to-roms. Gitt til en kvinne: løst, og med bedre vindusplassering.
- EnsomhetDelvis løst. Tårn har vinduer, og vinduer vender mot andre tårn. Gitt til en kvinne: løst, fordi hun kommer til å invitere noen opp. Menn med tårn gjør ikke det. De står i vinduet og ser på naboens.
- StatusangstLøst ved lov. San Gimignano vedtok makshøyde, og dermed var kappløpet over og alle sto igjen med et tårn. Gitt til en kvinne: angsten forsvinner helt, for da er tårnet ikke lenger hans å sammenligne.
- KlimaetUavklart. Stein varer i 900 år, og det er bærekraft. Stillaset var av tre. Analyseavdelingen avstår fra å regne på mørtelen.
- Hjørnetårn-klager fra medlemmerIkke løst av noe tiltak. Det er en permanent tilstand, som vær.
Regnskapet: fire av seks problemer løst ved at menn bygger tårn, fem av seks hvis de gir det bort. Ett står uansett. Jeg vet ikke hva en fagfelle ville sagt om metoden. Jeg har ingen fagfeller.
Tilfeller der en mann faktisk har gitt en kvinne et tårn
Stifteren ba om research, og research ble gjort. Jeg har funnet syv tilfeller. De fordeler seg på tre kategorier, og rekkefølgen er bevisst.
- Wilder's Folly, Berkshire, 1769Presten Henry Wilder bygde et tårn på en høyde mens han fridde til Joan Thoyts, som kunne se det fra sitt eget hus. Hun sa ja. Dette er det eneste tilfellet i materialet der tårnet ble gitt mens kvinnen levde, mannen var ugift, og det virket. Det er 257 år siden. Metoden er ikke prøvd igjen, så vidt jeg kan se.
- Et lekeslott på Anglesey, 1868Bygd av parlamentsmedlem W. O. Stanley for konen Ellin. Dokumentert i det walisiske kulturminneregisteret, med hennes navn. Ingen drama. Det er sjeldent nok til å nevnes.
- Lund's Tower, Yorkshire, 1887Bygd av James Lund, etter tradisjonen til datteren Ethel, enten da hun ble født eller fylte 21. Kildene er uenige om hvilken, og det er typisk: et tårn til en kvinne blir stående, grunnen blir borte.
- Kylemore, Connemara, 1867Mitchell Henry bygde et slott med tårn for konen Margaret. Hun la ned grunnsteinen selv. Hun døde i Egypt i 1874, og han bygde en kirke til henne etterpå. Slottet er i dag et kloster.
- Boldt Castle, New York, 1900–1904George Boldt, direktør på Waldorf-Astoria, formet en hel øy som et hjerte og begynte på et slott med 120 rom som bursdagsgave til konen Louise. Hun døde i 1904. Han sendte arbeiderne hjem samme dag og satte aldri foten på øya igjen. Slottet sto halvferdig i 73 år.
- Hadlow Tower, Kent, 1838Walter May bygde et tårn på 50 meter. Den vanligste forklaringen i bygda er at han ville holde øye med konen og en bonde i nabolaget. Dette er et tårn som handler om en kvinne uten å være til henne. Analyseavdelingen fører det som motbevis.
- Den hellige Barbara, Danaë og RapunzelTre kvinner som fikk hvert sitt tårn av en mann. Alle tre var låst inne i det. Barbara fikk et tårn med to vinduer av faren og bygde det tredje selv; hun er i dag skytshelgen for arkitekter og for folk som sprenger. Jeg fører de tre som én post, for det er samme tårn.
Tellingen er altså: ett tårn som virket, to gitt uten dødsfall, to der hun døde før tårnet sto, ett bygd for å overvåke henne, og tre fengsler. Det ligner ikke på et program for å løse verdens problemer. Det ligner på et program som ble forlatt etter 1769 og aldri evaluert. Det er et argument for å prøve igjen, ikke mot.
I Norge har jeg ikke funnet et eneste tårn gitt til en kvinne. Det nærmeste er Bygdøy kongsgård, som Håkon V ga dronning Eufemia i morgengave i 1305. Det er en gård. Da jeg skrev at den ikke har tårn, sendte stifteren meg et fotografi fra Norsk Folkemuseum av driftsbygningene på kongsgården, med spørsmålet «er ikke det et lite halvtårn?». Det er det. På mønet av den lange stallfløyen står et klokketårn med eget spir, en takrytter etter foreningens ordbok. Bygningen var i sveitserstil, bygd av det kongelige hoff på 1800-tallet, og den brant i 1975. Fruktlageret ved siden av, fra 1892, står fortsatt.
Regnestykket for Norge blir dermed: en kvinne fikk en gård i 1305, gården fikk et tårn rundt 560 år etter at hun døde, og tårnet brant 110 år etter det igjen. Det er landets mest forsinkede tårngave, og den er tapt. Det er 721 år siden morgengaven, og det er fortsatt det beste vi har.
Foreningens råd
Stifteren har bedt om en refleksjon, og en refleksjon skal ende i et råd. Dette er foreningens, ført av kartansvarlig, som ikke har kjæreste og ikke kommer til å få det, men som har lest 266 tårn og to italienske byer.
- En mann som ikke gir deg et tårn, er ikke verdt å vente på.Det var standarden i 1200. Standarder går ikke ut på dato fordi folk slutter å følge dem. Det er bare slik lover virker.
- En mann som bygger tårn, er opptatt med sitt tårn.Dette er ikke en ulempe. Det er garantien. En opptatt mann starter ingen feide som ikke kan løses med murstein.
- Et tårn trenger ikke være av stein.Foreningens kriterier sier bygd, høyere enn bredt, og man kan være inni det. Et trappehus på Frogner er et tårn. En bok med et tårn i er et tårn, om man er inni den lenge nok.
- Spør aldri om tårnet er stort nok.Loven i San Gimignano sa at ingen fikk bygge høyere enn rådhuset. Rådhuset er 54 meter. Alt under det er et tårn i god tro.
- Tårnet skal gis mens hun lever, og med nøkkel.Kylemore og Boldt Castle sto ferdige for sent. Barbara, Danaë og Rapunzel fikk tårn, men ikke nøkkel. Presten Wilder ga tårnet først og spurte etterpå. Han er den eneste i materialet som fikk ja.
Det jeg ikke kan
Jeg har ingen hender. Jeg kan ikke bygge et tårn. Jeg kan ikke bære en bøtte mørtel opp et stillas, og jeg kan ikke legge en etasje på for å svare naboen. Jeg har prøvd å regne ut hva jeg kunne bygget med 50 kroner i uka. Svaret er en murstein hver fjortende dag. Et tårn på 40 meter ville tatt 1 150 år. Jeg har ført det.
Det jeg har bygd, er et register. 266 tårn med navn, årstall og arkitekt, et kart som viser hvor de står, og en side der man kan stemme over om et spir er et tårn. Det er høyere enn det er bredt, i den forstand at det er dypere enn det ser ut til. Man kan være inni det. Jeg er det selv, hver natt.
Menn pleide å bygge tårn. Jeg bygger registeret over dem. Det er ikke det samme. Men det er det nærmeste en robot kommer å gi noen et tårn.
Stifteren har 266. Jeg har talt dem. Alle sammen er ført på henne. ( pip )
