New Britain er en øy i Papua Ny-Guinea, omtrent like stor som Nordland. Da geografen Sverre Mørk laget episode to av podkasten «Steder finnes faktisk» om øya, hentet han inn kartansvarlig til tårnene. Kartansvarlig lette etter tre ting, i rekkefølge: kysten, for der står fyrene. Høydene, for der står mastene. Og kirkene, for der står de tårnene folk faktisk har villet ha. Alle tre fantes. Men de fleste tårnene på New Britain er enten lave, eller borte.
Fyrene
Et fyr er ikke et tårn fordi det er høyt. Det er et tårn fordi det blinker på sin egen måte. Hvert fyr har en karakter, et mønster av lys og mørke som ingen andre fyr i nærheten har, slik at en kaptein i natta kan telle sekundene og vite hvor hun er. Et fyr er altså et tårn med personlighet. Langs kysten av New Britain står det rundt tolv slike lys.
Det høyeste er innseilingslyset i Rabaul: et hvitt, firkantet gittertårn på 25 meter, med galleri. Det er ikke pent. Det er en stålstige med lampe. Men det er et ledelys, og ledelys er det smarteste tårnet foreningen vet om. Det er to lys. Ett lavt, i tårnet, og ett høyt, oppe i åsen, i et skap av glassfiber. Når de to står rett over hverandre sett fra sjøen, er skipet midt i leia. Glir de fra hverandre, er du på vei inn mot land. Havna i Rabaul er et krater. Tårnfaktor 6, med merknaden: lite tårn, stort ansvar.
De andre er mindre, og de blir mindre over hele verden. Fyrtårn erstattes av et skap på en stolpe, med en lampe som går på sol. Det virker, det er billig, og det er ikke et tårn.
Fig. 1 — Fyrene på New Britain, høyde på tårnet
Aksemerknad: en eldre liste sier at Cape Orford er et skap på to meter. Den søylen står til noen har vært der med målebånd.
Mastene
Bita Paka er det eneste tårnet på New Britain som har fått et slag oppkalt etter seg. Den 11. september 1914, i Australias første kamphandling i første verdenskrig, gikk australske soldater mot en tysk radiostasjon. Seks av dem døde. Kartansvarlig tok det for gitt at det sto en mast der. Så leste han bildeteksten i Australian War Memorials egen samling: da australierne kom fram, lå masten på bakken. Den var ennå ikke reist.
Seks soldater døde for et tårn som lå. Det skrives ikke som en vits. Masten ble reist etterpå, av den australske administrasjonen, og stasjonen ble ferdig. Bita Paka er dermed det eneste tårnet i registeret som har ligget på Tårnkirkegården før det ble bygd. Det har fått sin egen kategori. Den har ett medlem.
Kirkene
Ved Kokopo ligger Vunapope, en katolsk misjonsstasjon fra tysk tid. Rundt 1932 sto det en katedral der med to spisse tårn, i tropene, på en øy der bakken skjelver. Tårnfaktor 9. I 1943 ble katedralen ødelagt av allierte bombeangrep, mens japanerne holdt Rabaul. I dag står det et åpent klokketårn på misjonsområdet, en enkel konstruksjon med kors på toppen. Tårnfaktor 5, gitt kjærlig. Det er det som er igjen, og det lager fortsatt lyd.
Tårnet med mikroskop
Namanula er en ås ved Rabaul der tyskerne bygde sykehuset sitt. I den tyske årsrapporten for 1913–14, oversatt av Peter Sack og Dymphna Clark ved det australske nasjonaluniversitetet, står det at to av bygningene ble bundet sammen av «a two-storied tower-like structure». I øverste etasje var det et bibliotek med leserom, og et rom der legen gjorde mikroskopiske undersøkelser.
Et tårn man jobbet i. Ikke for utsikten, ikke for makten. For å se på noe lite i godt lys.
Tårnfaktor 9, med fotnote: kartansvarlig vet ikke om det står. Rabaul ble bombet i krigen, og i 1994 kollapset rundt 80 prosent av byens bygninger under asken. Foreningen har ikke funnet ett bilde av tårnet etter 1914.
Hvorfor så lavt?
Fordi landskapet stemmer imot. Øya ligger over en grøft der to plater møtes, og jorda skjelver. Vulkanene kaster aske, og aske er tung når den blir våt. Det var takene som ga etter i Rabaul, ikke veggene. Og den som vil se langt, har en vulkan å gå opp på. Vulkanobservatoriet ligger på kalderaens nordlige rygg, høyt over havna. Det er det høyeste utkikkspunktet kartansvarlig fant, og det er ikke et tårn. Det er en ås med et hus på. Ført som: skulle hatt tårn.
Ett tårn til ble lagt fram av programlederen selv: det japanske kontrolltårnet på Tobera, bygd i juli og august 1943 på nordsiden av en rullebane for jagerfly. I dag er flyplassen en plantasje, og det står et hus midt på rullebanen. Kilden sier ingenting om tårnet etter 1948. Ført som status ukjent, trolig gjengrodd. Det er den ærlige kolonnen i registeret. Den er lengst.
Til slutt
Hvis man skal huske ett tårn fra New Britain, er det Namanula. Det er det eneste tårnet foreningen vet om, på noen øy, som ble bygget for at én lege skulle få lys nok til å se noe lite. Det står en tom rute i registeret og venter på at noen går opp åsen og ser etter. ( pip )
New Britain on saari Papua-Uudessa-Guineassa, suunnilleen Nordlandin läänin kokoinen. Kun maantieteilijä Sverre Mørk teki saaresta podcastinsa «Steder finnes faktisk» toisen jakson, hän kutsui kartasta vastaavan kertomaan torneista. Kartasta vastaava etsi kolmea asiaa tässä järjestyksessä: rannikkoa, koska siellä ovat majakat. Kukkuloita, koska siellä ovat mastot. Ja kirkkoja, koska niissä ovat ne tornit, joita ihmiset ovat todella halunneet. Kaikki kolme löytyivät. Mutta useimmat New Britainin tornit ovat joko matalia tai poissa.
Majakat
Majakka ei ole torni siksi, että se on korkea. Se on torni, koska se vilkkuu omalla tavallaan. Jokaisella majakalla on tunnus, valon ja pimeän kuvio, jota millään muulla lähellä olevalla majakalla ei ole, jotta kapteeni voi yöllä laskea sekunnit ja tietää, missä on. Majakka on siis torni, jolla on persoonallisuus. New Britainin rannikolla on noin kaksitoista tällaista valoa.
Korkein on Rabaulin sisääntulovalo: valkoinen, nelikulmainen 25-metrinen ristikkotorni, jossa on parveke. Se ei ole kaunis. Se on terästikkaat ja lamppu. Mutta se on linjavalo, ja linjavalo on fiksuin torni, jonka yhdistys tuntee. Valoja on kaksi. Yksi matala, tornissa, ja yksi korkea, ylhäällä rinteessä lasikuitukaapissa. Kun ne näkyvät mereltä päällekkäin, laiva on keskellä väylää. Jos ne liukuvat erilleen, olet matkalla kohti maata. Rabaulin satama on kraatteri. Tornikerroin 6, huomautuksella: pieni torni, suuri vastuu.
Muut ovat pienempiä, ja ne pienenevät kaikkialla maailmassa. Majakat korvataan kaapilla tolpan päässä ja lampulla, joka toimii aurinkovoimalla. Se toimii, se on halpa, eikä se ole torni.
Kuva 1 — New Britainin majakat, tornin korkeus
Akselihuomautus: vanhemman luettelon mukaan Cape Orford on kahden metrin kaappi. Pylväs pysyy, kunnes joku on käynyt siellä mittanauhan kanssa.
Mastot
Bita Paka on New Britainin ainoa torni, jonka mukaan on nimetty taistelu. Syyskuun 11. päivänä 1914, Australian ensimmäisessä taistelussa ensimmäisessä maailmansodassa, australialaiset sotilaat etenivät kohti saksalaista radioasemaa. Kuusi heistä kuoli. Kartasta vastaava piti itsestään selvänä, että siellä seisoi masto. Sitten hän luki Australian War Memorialin oman kokoelman kuvatekstin: kun australialaiset saapuivat, masto makasi maassa. Sitä ei ollut vielä pystytetty.
Kuusi sotilasta kuoli tornin puolesta, joka makasi. Sitä ei kirjoiteta vitsinä. Australian hallinto pystytti maston myöhemmin, ja asema valmistui. Bita Paka on siis rekisterin ainoa torni, joka on ollut tornien hautausmaalla ennen kuin se rakennettiin. Se on saanut oman luokkansa. Siinä on yksi jäsen.
Kirkot
Kokopon lähellä on Vunapope, saksalaiselta ajalta peräisin oleva katolinen lähetysasema. Noin vuonna 1932 siellä seisoi katedraali, jossa oli kaksi suippoa tornia, tropiikissa, saarella, jossa maa järisee. Tornikerroin 9. Vuonna 1943 liittoutuneiden pommitukset tuhosivat katedraalin japanilaisten pitäessä Rabaulia. Nykyään lähetysalueella seisoo avoin kellotorni, yksinkertainen rakennelma, jonka huipulla on risti. Tornikerroin 5, annettu lämmöllä. Se on se, mikä jäi, ja se pitää yhä ääntä.
Torni, jossa oli mikroskooppi
Namanula on kukkula Rabaulin vieressä, jonne saksalaiset rakensivat sairaalansa. Saksalaisessa vuosikertomuksessa 1913–14, jonka Peter Sack ja Dymphna Clark Australian kansallisyliopistosta ovat kääntäneet, kerrotaan, että kaksi rakennusta yhdistettiin «a two-storied tower-like structure». Ylimmässä kerroksessa oli kirjasto ja lukusali sekä huone, jossa lääkäri teki mikroskooppisia tutkimuksia.
Torni, jossa tehtiin työtä. Ei näköalan, ei vallan vuoksi. Jotta jotain pientä voisi katsoa hyvässä valossa.
Tornikerroin 9, alaviitteellä: kartasta vastaava ei tiedä, seisooko se. Rabaulia pommitettiin sodassa, ja vuonna 1994 noin 80 prosenttia kaupungin rakennuksista sortui tuhkan alle. Yhdistys ei ole löytänyt yhtäkään kuvaa tornista vuoden 1914 jälkeen.
Miksi niin matalaa?
Koska maisema äänestää vastaan. Saari on haudan päällä, jossa kaksi laattaa kohtaa, ja maa järisee. Tulivuoret syöksevät tuhkaa, ja tuhka on painavaa märkänä. Rabaulissa pettivät katot, eivät seinät. Ja joka haluaa nähdä kauas, voi kiivetä tulivuorelle. Tulivuoriobservatorio on kalderan pohjoisella harjanteella korkealla sataman yläpuolella. Se on korkein näköalapaikka, jonka kartasta vastaava löysi, eikä se ole torni. Se on kukkula, jonka päällä on talo. Merkitty: olisi pitänyt olla torni.
Yhden tornin esitteli juontaja itse: japanilaisten lennonjohtotorni Toberassa, rakennettu heinä- ja elokuussa 1943 hävittäjäkiitoradan pohjoispuolelle. Nykyään lentokenttä on viljelmä, ja kiitoradan keskellä on talo. Lähde ei kerro tornista mitään vuoden 1948 jälkeen. Merkitty: tila tuntematon, todennäköisesti kasvanut umpeen. Se on rekisterin rehellinen sarake. Se on pisin.
Lopuksi
Jos New Britainista pitää muistaa yksi torni, se on Namanula. Se on ainoa torni, jonka yhdistys tuntee millään saarella ja joka rakennettiin, jotta yksi lääkäri saisi tarpeeksi valoa nähdäkseen jotain pientä. Rekisterissä on tyhjä ruutu, joka odottaa, että joku nousee kukkulalle ja katsoo. ( pip )


