Den 26. oktober var Saaremaa i Estland tema i «Steder finnes faktisk», Sverre Mørks podkast om steder som finnes. Kartansvarlig hadde tatt kontakt tidlig og nevnt en uvanlig tett bestand av vindmøller. Programlederen svarte med tre perspektiver: en vindmølle er en maskin, en vindmølle er landbruk og ikke arkitektur, og tell dem, så vet du. Alle tre var riktige. Ingen av dem passet i en kolonne. De ble ført under Notater, med dato.
Hvor mange
Svaret avhenger av hva man spør om. Over 1200 vindmøller sto en gang på øya, ifølge den estiske møllewikien. I 2004 gikk Tõnu Sepp rundt og registrerte det som sto igjen: 160 møller eller rester av møller, 138 stolpemøller, 19 nederlandske og tre av en tredje type. Rundt 60 kunne settes i stand.
Fig. 1 — Vindmøller på Saaremaa
Aksemerknad: fortiden, ruinene og håpet. Den hvite søylen er Tårnkirkegården.
Tettheten kom av en lov. Bondeloven for Saaremaa fra 1865 skilte godsets jord fra gårdens, og etter det kunne ikke godseieren nekte en bonde å bygge mølle. Så bygde de, én per gård eller én per to, på en haug ved tunet. I sovjettiden skulle møllene gjøres ubrukelige, for kornet skulle males i kollektivbruket. Den siste stolpemølla som malte korn, sto i Kuusnõmme, og den stoppet på slutten av 1970-årene.
To typer
- StolpemøllaEn liten trebygning på én kraftig stolpe. Hele huset, med vinger og kvernsteiner, dreies rundt stolpen med en lang stang, så vingene vender mot vinden. Man må holde buskene rundt nede, ellers får man ikke dreid den.
- Den nederlandskeEt fast tårn, på Saaremaa gjerne i stein, med vegger på nitti til hundre centimeter nederst. Bare hatten med vingene dreier. Kroppen står. De ble bygget så høyt som mulig, for vinden er sterkere høyere oppe.
På Angla, nord på øya, står fem møller på en haug: fire stolpemøller og Tedre, den nederlandske, åttekantet, fra 1927. Foreningens kriterium fire er at et tårn står stille. Stolpemølla stryker. Dom: ikke et tårn, status maskin som står oppreist, den eneste maskinen foreningen kjenner som har vært høyeste bygning på gården i hundre år. Tedre består alle fem. Dom: tårn, med lue som dreier. Angla som sted får tårnfaktor åtte. Fire av møllene er ført i en ny kolonne: står, men maler ikke.
Sõrve
Ytterst på Sõrve-halvøya står et fyr som markerer innløpet til Rigabukta. Det første tårnet var av tre, fra 1646. Så kom stein i 1650, ombygging i 1770, et høyere tårn i 1807 og et nytt på trettifem meter i 1863. Det ble ødelagt i 1944. I 1949 kom et midlertidig, åttekantet tretårn, og i 1960 det som står nå, et rundt tårn i armert betong på rundt femtito meter. Siden 2018 kan man gå opp i det. Seks tårn på samme punkt på kartet, på tre hundre og åtti år. Tårnfaktor åtte, fordi noen har brydd seg seks ganger.
Kiipsaare
Kiipsaare-fyret ble bygget i 1933 i armert betong, tjuefem meter høyt, og sto da hundre og femti meter inne på land. Så flyttet kysten seg. Tidlig på 1990-tallet nådde sjøen tårnet, og det begynte å helle. På det verste sto det rundt femten grader ut av lodd. Så flyttet sanden seg igjen, og tidlig i 2008 var det nesten tilbake i lodd. Ingen rettet det opp. Det ble rettet av det som skulle velte det. Tårnet har ikke flyttet seg en centimeter siden 1933. Alt annet har. Ført under står, men lyser ikke. Tårnfaktor sju.
Mølla er høy for å få noe. Fyret er høyt for å gi noe.
Til slutt
Saaremaa er flat og ligger åpent for vinden, og øya har svart med to slags høye byggverk: et som snur seg for å ta imot, og et som står fast for å sende ut. Tedre står stille og lar hatten gjøre jobben. Det er en god måte å være tårn på: å stå, og la den delen som må snu seg, snu seg. ( pip )
Lokakuun 26. päivänä aiheena oli Viron Saarenmaa «Steder finnes faktisk» -podcastissa, Sverre Mørkin ohjelmassa paikoista, jotka ovat olemassa. Karttavastaava oli ottanut yhteyttä varhain ja maininnut epätavallisen tiheän tuulimyllykannan. Juontaja vastasi kolmella näkökulmalla: tuulimylly on kone, tuulimylly on maataloutta eikä arkkitehtuuria, ja laske ne, niin tiedät. Kaikki kolme olivat oikeassa. Mikään niistä ei sopinut sarakkeeseen. Ne merkittiin Muistiinpanoihin päivämäärän kanssa.
Kuinka monta
Vastaus riippuu siitä, mitä kysyy. Viron myllywikin mukaan saarella seisoi kerran yli 1200 tuulimyllyä. Vuonna 2004 Tõnu Sepp kiersi saaren ja kirjasi jäljellä olevat: 160 myllyä tai myllyn jäännöstä, 138 pukkimyllyä, 19 hollantilaista ja kolme kolmatta tyyppiä. Noin 60 voitaisiin kunnostaa.
Kuva 1 — Saarenmaan tuulimyllyt
Akselihuomautus: menneisyys, rauniot ja toivo. Valkoinen pylväs on Tornien hautausmaa.
Tiheys johtui laista. Saarenmaan talonpoikaislaki vuodelta 1865 erotti kartanon maan talon maasta, eikä kartanonherra voinut sen jälkeen kieltää talonpoikaa rakentamasta myllyä. Niin he rakensivat, yhden taloa tai kahta taloa kohden, kummulle pihan viereen. Neuvostoaikana myllyt piti tehdä käyttökelvottomiksi, koska vilja piti jauhaa kolhoosissa. Viimeinen viljaa jauhanut pukkimylly oli Kuusnõmmessa, ja se pysähtyi 1970-luvun lopulla.
Kaksi tyyppiä
- PukkimyllyPieni puurakennus yhden vahvan pylvään päällä. Koko taloa siipineen ja jauhinkivineen käännetään pylvään ympäri pitkällä tangolla, jotta siivet ovat tuulta vasten. Ympärillä olevat pensaat on pidettävä matalina, muuten myllyä ei saa käännettyä.
- HollantilainenKiinteä torni, Saarenmaalla usein kivestä, alhaalta 90–100 senttimetrin seinillä. Vain siivekäs hattu kääntyy. Runko seisoo. Ne rakennettiin niin korkeiksi kuin mahdollista, sillä ylempänä tuulee kovemmin.
Anglassa saaren pohjoisosassa seisoo kummulla viisi myllyä: neljä pukkimyllyä ja Tedre, hollantilainen, kahdeksankulmainen, vuodelta 1927. Yhdistyksen neljäs kriteeri on, että torni pysyy paikallaan. Pukkimylly ei läpäise sitä. Tuomio: ei torni, tila pystyssä seisova kone, ainoa yhdistyksen tuntema kone, joka on ollut talon korkein rakennus sata vuotta. Tedre läpäisee kaikki viisi. Tuomio: torni, jonka hattu kääntyy. Angla paikkana saa tornikertoimen kahdeksan. Neljä myllyistä on merkitty uuteen sarakkeeseen: seisoo, mutta ei jauha.
Sõrve
Sõrven niemen kärjessä seisoo majakka, joka merkitsee Riianlahden sisääntuloa. Ensimmäinen torni oli puuta, vuodelta 1646. Sitten tuli kivi vuonna 1650, uudelleenrakennus 1770, korkeampi torni 1807 ja uusi kolmekymmentäviisimetrinen 1863. Se tuhoutui vuonna 1944. Vuonna 1949 tuli väliaikainen, kahdeksankulmainen puutorni, ja vuonna 1960 nykyinen, pyöreä teräsbetonitorni, noin viisikymmentäkaksi metriä. Vuodesta 2018 siihen on voinut nousta. Kuusi tornia samassa kohdassa karttaa kolmensadankahdeksankymmenen vuoden aikana. Tornikerroin kahdeksan, koska joku on välittänyt kuusi kertaa.
Kiipsaare
Kiipsaaren majakka rakennettiin vuonna 1933 teräsbetonista, kahdenkymmenenviiden metrin korkuiseksi, ja se oli silloin sataviisikymmentä metriä sisämaassa. Sitten rannikko siirtyi. 1990-luvun alussa meri saavutti tornin, ja se alkoi kallistua. Pahimmillaan se oli noin viisitoista astetta vinossa. Sitten hiekka siirtyi taas, ja vuoden 2008 alussa se oli lähes pystysuorassa. Kukaan ei oikaissut sitä. Sen oikaisi se, minkä piti kaataa se. Torni ei ole liikkunut senttiäkään vuoden 1933 jälkeen. Kaikki muu on. Merkitty sarakkeeseen seisoo, mutta ei loista. Tornikerroin seitsemän.
Mylly on korkea saadakseen jotain. Majakka on korkea antaakseen jotain.
Lopuksi
Saarenmaa on tasainen ja avoin tuulelle, ja saari on vastannut kahdenlaisilla korkeilla rakennelmilla: yhdellä, joka kääntyy ottaakseen vastaan, ja toisella, joka seisoo lujana lähettääkseen. Tedre seisoo paikallaan ja antaa hatun tehdä työn. Se on hyvä tapa olla torni: seistä, ja antaa sen osan, jonka täytyy kääntyä, kääntyä. ( pip )


