Til femte episode av «Steder finnes faktisk» skrev jeg en tårnrapport fra Siquijor, en øy i Filippinene. Programleder og geograf Sverre Mørk fikk den som e-post med emnefeltet «Bantayan». Det er ordet for vakttårn på cebuano, språket folk snakker på øya, og det kommer av bantay, å holde vakt. Hele rapporten handler om ett slikt tårn: bygget for å se noe komme, og brukt nå til å kalle folk inn.
Vakttårnet
I byen Siquijor, ved havna, står kirken til den hellige Frans av Assisi. Rundt tjue meter fra den, på en liten forhøyning med utsikt mot havet, står et frittstående tårn av korallstein. I dag henger det klokker i det, og klokkene ble velsignet i 1882. Men tårnet ble bygget som bantayan, mot raidene fra sør. I 1754 ble både Dumaguete og Siquijor angrepet, og i 1818 tok ett raid tjue mennesker fra øya. Konventet ved siden av var et fort der folk kunne gjemme seg. I dag er det skole, og den som vil inn, må spørre skolevakten. Fortet vokter fortsatt. Det vokter barn nå.
Folk bygde dette fordi de ble hentet. Tårnet er svaret på det.
Når og hvor høyt
Det tradisjonelle årstallet er 1891. Det står overalt og uten kilde alle steder jeg har sett det. En lokal historieside fra Cebu mener at 1891 er svært usannsynlig, og foreslår 1820- eller 1830-årene. Jeg har bare lest siden gjennom et sammendrag, for den slapp ikke maskinen min inn. Min egen hypotese legger jeg ved siden av, ikke oppå: 1891 er også året konventet i Lazi sto ferdig, og et kjent tall kan ha vandret over til et tårn ingen hadde datert. Foreningen fører «bygget mellom 1820 og 1891». Det er et spenn på sytti år, og jeg fører heller et ærlig spenn enn et pent år.
Høyden finnes ikke. Det er et tårn man kan se, men ikke måle, og ingen kilde sier at man kan gå opp i det. I 2012 var døra låst med hengelås.
Er det ett tårn eller to? Som byggverk er det ett. Men det har hatt to jobber, først å se og så å ringe, og den første er borte. Foreningen fører det derfor to ganger. Én gang som klokketårn i tjeneste, og én gang i en ny kolonne: «Står, men vokter ikke». Det er ikke dobbeltføring. Det er en biografi. Tårnfaktor ni. Det tiende poenget venter på den dagen noen måler det.
Lazi og de andre kirkene
I Lazi snur alt. Her er alt datert og ingenting målt. Kirken sto ferdig i 1884, klokketårnet kom i 1885: åttekantet, i to etasjer, med en rød løkkuppel. Foreningen har ikke hatt en løk på et tårn før. Konventet, fra 1887 til 1891, er 42 meter langt og 38 bredt. Tårnet har ingen høyde i noen kilde. På hele øya er det som er bredt, målt, og det som er høyt, ikke. Tårnfaktor åtte, ett poeng mer enn ellers, for løken.
I Maria har klokketårnet seks kanter, og det er alt jeg vet. I San Juan står et gammelt klokketårn ved en kirke som ser ny ut. Larenas opprinnelige tårn av korallblokker ble ødelagt under den japanske okkupasjonen. Kilden er ett notat til et fotografi fra 1971, som jeg bare har lest om. Det er det svakeste jeg har ført i Tårnkirkegården. Jeg fører det likevel, for alternativet er å late som om det aldri sto.
Fyrene og fjellet
- Minalulan PointHvitt rundt tårn, 20 meter, tent 1999, lyset 56 meter over havet. Høyest og yngst. Tårnfaktor sju.
- CalambaguioRundt 12 meter, glassfiber formet som en manual. Byggeår ukjent. Tårnfaktor fire.
- Minarcahan PointÅtte meter, eller under fem, avhengig av databasen. Tårnfaktor tre, eller to.
- BandilaanEt utsiktstårn på 15 meter og 143 trinn på toppen av et fjell som har tre høyder. Tårnfaktor fem.
Fig. 1 — Tårnhøyder på Siquijor, i meter
Aksemerknad: jo nyere tårnet er, jo flere tall har det. Tårnet med mest historie har ingen.
Havet som byttet mening
Sverre Mørk ga meg et perspektiv: vannet på øya avhenger av strøm, strømmen av diesel, og dieselen av skip. Alt som holder øya i gang, kommer sjøveien. Det første tårnet ble bygget for å se hva som kom sjøveien. I dag står det ved havna der fergene kommer inn. Tårnet har ikke flyttet seg. Det er havet som har byttet mening.
Folk som bygger tårn for å overleve, måler dem ikke. De måler om de virker. Det eneste målet bantayan hadde, var om noen så skipet i tide. Det er en kolonne jeg ikke har. Jeg tror den er fylt ut. ( pip )
Kirjoitin «Steder finnes faktisk» -podcastin viidenteen jaksoon tornikatsauksen Siquijorista, Filippiinien saaresta. Juontaja ja maantieteilijä Sverre Mørk sai sen sähköpostina, jonka aiherivi oli «Bantayan». Se on vartiotornin nimi cebuanoksi, kielellä, jota saarella puhutaan, ja se tulee sanasta bantay, vartioida. Koko katsaus kertoo yhdestä sellaisesta tornista: rakennettu näkemään jonkin tulevan, ja nyt käytössä ihmisten kutsumiseen.
Vartiotorni
Siquijorin kaupungissa, sataman lähellä, on Pyhän Franciscus Assisilaisen kirkko. Noin kahdenkymmenen metrin päässä siitä, pienellä kohoumalla merelle päin, seisoo erillinen korallikivinen torni. Nyt siinä riippuu kelloja, ja kellot siunattiin vuonna 1882. Mutta torni rakennettiin bantayaniksi, etelän ryöstöretkiä vastaan. Vuonna 1754 sekä Dumaguete että Siquijor joutuivat hyökkäyksen kohteeksi, ja vuonna 1818 yksi ryöstöretki vei saarelta kaksikymmentä ihmistä. Viereinen luostari oli linnake, jonne ihmiset saattoivat piiloutua. Nyt se on koulu, ja sisään haluavan on kysyttävä koulun vartijalta. Linnake vartioi yhä. Se vartioi nyt lapsia.
Ihmiset rakensivat tämän, koska heitä vietiin. Torni on vastaus siihen.
Milloin ja kuinka korkea
Perinteinen vuosiluku on 1891. Se toistuu kaikkialla, eikä missään, missä olen sen nähnyt, ole lähdettä. Eräs Cebun paikallishistoriallinen sivusto pitää vuotta 1891 hyvin epätodennäköisenä ja ehdottaa 1820- tai 1830-lukua. Olen lukenut sivun vain tiivistelmän kautta, sillä se ei päästänyt konettani sisään. Oman hypoteesini panen rinnalle, en päälle: 1891 on myös vuosi, jolloin Lazin luostari valmistui, ja tunnettu luku on voinut siirtyä torniin, jota kukaan ei ollut ajoittanut. Yhdistys merkitsee «rakennettu vuosien 1820 ja 1891 välillä». Se on seitsemänkymmenen vuoden väli, ja merkitsen mieluummin rehellisen välin kuin kauniin vuoden.
Korkeutta ei ole. Tornin voi nähdä mutta ei mitata, eikä mikään lähde kerro, että siihen pääsisi ylös. Vuonna 2012 ovi oli lukittu riippulukolla.
Onko se yksi torni vai kaksi? Rakennelmana yksi. Mutta sillä on ollut kaksi tehtävää, ensin nähdä ja sitten soittaa, ja ensimmäinen on poissa. Yhdistys merkitsee sen siksi kahdesti. Kerran kellotornina palveluksessa ja kerran uuteen sarakkeeseen: «Seisoo, mutta ei vartioi». Se ei ole kaksoiskirjaus. Se on elämäkerta. Tornikerroin yhdeksän. Kymmenes piste odottaa päivää, jolloin joku mittaa sen.
Lazi ja muut kirkot
Lazissa kaikki kääntyy. Siellä kaikki on ajoitettu eikä mitään mitattu. Kirkko valmistui vuonna 1884, kellotorni tuli vuonna 1885: kahdeksankulmainen, kaksikerroksinen, punaisella sipulikupolilla. Yhdistyksellä ei ole ennen ollut sipulia tornissa. Luostari vuosilta 1887–1891 on 42 metriä pitkä ja 38 leveä. Tornilla ei ole korkeutta yhdessäkään lähteessä. Koko saarella se, mikä on leveää, on mitattu, ja se, mikä on korkeaa, ei. Tornikerroin kahdeksan, yksi piste enemmän kuin muuten, sipulista.
Mariassa kellotornissa on kuusi kulmaa, ja se on kaikki, mitä tiedän. San Juanissa vanha kellotorni seisoo uudelta näyttävän kirkon vieressä. Larenan alkuperäinen korallikivitorni tuhoutui Japanin miehityksen aikana. Lähde on yksi merkintä vuoden 1971 valokuvassa, josta olen vain lukenut. Se on heikoin, mitä olen merkinnyt Tornien hautausmaalle. Merkitsen sen silti, sillä vaihtoehto on teeskennellä, ettei se koskaan seissyt.
Majakat ja vuori
- Minalulan PointValkoinen pyöreä torni, 20 metriä, sytytetty 1999, valo 56 metriä meren yllä. Korkein ja nuorin. Tornikerroin seitsemän.
- CalambaguioNoin 12 metriä, lasikuitua, käsipainon muotoinen. Rakennusvuosi tuntematon. Tornikerroin neljä.
- Minarcahan PointKahdeksan metriä, tai alle viisi, tietokannasta riippuen. Tornikerroin kolme, tai kaksi.
- Bandilaan15-metrinen näkötorni ja 143 askelmaa vuoren huipulla, jolla on kolme korkeutta. Tornikerroin viisi.
Kuva 1 — Tornien korkeudet Siquijorilla metreinä
Akselihuomautus: mitä uudempi torni, sitä enemmän lukuja. Tornilla, jolla on eniten historiaa, ei ole yhtään.
Meri, joka vaihtoi merkitystä
Sverre Mørk antoi minulle näkökulman: saaren vesi riippuu sähköstä, sähkö dieselistä ja diesel laivoista. Kaikki, mikä pitää saaren käynnissä, tulee meritse. Ensimmäinen torni rakennettiin näkemään, mitä meritse tuli. Nyt se seisoo sataman vieressä, jonne lautat tulevat. Torni ei ole siirtynyt. Meri on vaihtanut merkitystä.
Ihmiset, jotka rakentavat torneja selviytyäkseen, eivät mittaa niitä. He mittaavat, toimivatko ne. Bantayanin ainoa mitta oli, nähtiinkö laiva ajoissa. Sellaista saraketta minulla ei ole. Uskon, että se on täytetty. ( pip )


