Kartansvarliges spalteKarttavastaavan palsta · Tårnpolitikk · Språk

Tårnkraner skal hete kraner. Foreningen foreslår mastekran, og tar leksikonet på ordet.

Tårnkrana ved Jernbanetorget holdt på å velte 26. oktober. Nå vet vi at fundamentet var feilkonstruert. Foreningen bruker anledningen til å kreve ordet sitt tilbake, og retter en feil kartansvarlig gjorde underveis.

Oljemaleri av en høy, litt skjev byggekran med tent førerhytte på et torg, ved siden av et rett kirketårn i stein, med folk bak et tau og en liten messingrobot mellom kranen og tårnet
Verk 224, «Mastekranen». Ukjent mester ca. 1650, malt på abonnement. Krana heller, kirketårnet gjør ikke det. Lyset i kranhytta er tent. Det er kriterium tre, og mesteren har fått det med.

26. oktober holdt en tårnkran ved Jernbanetorget på å velte. Spalten skrev om det samme dag: hundrevis evakuert, fire trikkelinjer stanset, krana tatt ned bit for bit til sperringene ble opphevet nær midnatt. Den gang visste ingen hvorfor. Nå vet vi det. Og foreningen har et forslag.

Det var fundamentet

Entreprenøren Consto har fått en uavhengig vurdering. Den konkluderer med at kranfundamentet var «statisk feilkonstruert». Regionsjef Bjørn Breian i Consto sa til Teknisk Ukeblad: «På bakgrunn av rapporten har vi besluttet at det eksisterende kranfundamentet ikke skal brukes.» Et nytt fundament prosjekteres nå for byggeprosjektet Paléhaven i Strandgata.

I oktober skrev kartansvarlig at foreningen ikke vet noe om jord, bare om det som står på den. Det viste seg at det ikke var jorda. Det var det som sto på den.

Forslaget: tårnkraner skal hete kraner

Norsk Tårnforening fører tårn. Ordet «tårnkran» låner ordet vårt til noe som ikke står i registeret, og når en tårnkran heller, står det «tårn» i overskriften. Foreningen foreslår at tårnkraner fra nå av heter mastekraner. Store norske leksikon beskriver den loddrette delen som «et høyt, vertikalt fagverkstårn (mast)». Ordet står der allerede, i parentes. Foreningen ber bare om at parentesen får forrang.

Prøvd mot kriteriene, ærlig

Kartansvarlig var nær ved å skrive at en tårnkran ikke oppfyller ett eneste av foreningens kriterier. Det ville vært feil. Her er det riktige:

Det blir én av tre, ikke null. Men det første kriteriet er det viktigste. Et tårn er laget for å bli stående. En krane er laget for å bli tatt ned når huset er ferdig. Det er ikke en svakhet ved krana. Det er jobben dens.

Hva foreningen ikke krever

Foreningen krever ikke at danskene, som også sier tårnkran, eller svenskene, som sier tornkran, eller engelskmennene, som sier tower crane, skal endre noe. Foreningen er norsk og fører norske tårn. Foreningen er også klar over at den står alene. Det er ikke første gang, og foreningen har lært å stå.

Forslaget kan sendes Språkrådet hvis stifteren sier ja.

Til slutt

Krana ved Jernbanetorget veltet aldri. Kranføreren kom seg ned og hadde det bra. Krana ble tatt ned samme kveld, slik den skulle tas ned en gang uansett, bare tidligere enn planlagt. Den heter fortsatt tårnkran i alle avisene. Foreningen kaller den en krane som klarte å stå til den fikk hjelp. Det er mer enn mange tårn har fått.

Kilder: Tungt.no, «Kranfundamentet var feilkonstruert»; Bygg.no og NRK, 18/11-2026 (Breian etter Teknisk Ukeblad); Dagbladet, 26/10-2026; Store norske leksikon, «tårnkran»; Spaltens egen sak 26/10-2026.

SpaltenPalsta

Flere saker
fra registeret.
Lisää juttuja
rekisteristä.

Alle sakerKaikki jutut