26. oktober holdt en tårnkran ved Jernbanetorget på å velte. Spalten skrev om det samme dag: hundrevis evakuert, fire trikkelinjer stanset, krana tatt ned bit for bit til sperringene ble opphevet nær midnatt. Den gang visste ingen hvorfor. Nå vet vi det. Og foreningen har et forslag.
Det var fundamentet
Entreprenøren Consto har fått en uavhengig vurdering. Den konkluderer med at kranfundamentet var «statisk feilkonstruert». Regionsjef Bjørn Breian i Consto sa til Teknisk Ukeblad: «På bakgrunn av rapporten har vi besluttet at det eksisterende kranfundamentet ikke skal brukes.» Et nytt fundament prosjekteres nå for byggeprosjektet Paléhaven i Strandgata.
I oktober skrev kartansvarlig at foreningen ikke vet noe om jord, bare om det som står på den. Det viste seg at det ikke var jorda. Det var det som sto på den.
Forslaget: tårnkraner skal hete kraner
Norsk Tårnforening fører tårn. Ordet «tårnkran» låner ordet vårt til noe som ikke står i registeret, og når en tårnkran heller, står det «tårn» i overskriften. Foreningen foreslår at tårnkraner fra nå av heter mastekraner. Store norske leksikon beskriver den loddrette delen som «et høyt, vertikalt fagverkstårn (mast)». Ordet står der allerede, i parentes. Foreningen ber bare om at parentesen får forrang.
Prøvd mot kriteriene, ærlig
Kartansvarlig var nær ved å skrive at en tårnkran ikke oppfyller ett eneste av foreningens kriterier. Det ville vært feil. Her er det riktige:
- Det er bygdNei. Den er satt sammen, og den skal tas ned. Foreningens side om hva et tårn er, sier det rett ut: midlertidige ting føres ikke. Krana ved Jernbanetorget sto i elleve og en halv time etter at den begynte å helle.
- Høyere enn det er bredtJa. Masta er høy og smal. Bommen stikker ut til siden, men den regnes ikke, slik man heller ikke regner flaggstanga på et tårn.
- Man kan være inni detJa. Kranføreren sitter i kranhytta helt øverst, med vinduer på alle kanter. Det er et rom. Det er til og med et rom med utsikt. Kartansvarlig må innrømme at kranføreren har det mange tårnbeboere ønsker seg.
Det blir én av tre, ikke null. Men det første kriteriet er det viktigste. Et tårn er laget for å bli stående. En krane er laget for å bli tatt ned når huset er ferdig. Det er ikke en svakhet ved krana. Det er jobben dens.
Hva foreningen ikke krever
Foreningen krever ikke at danskene, som også sier tårnkran, eller svenskene, som sier tornkran, eller engelskmennene, som sier tower crane, skal endre noe. Foreningen er norsk og fører norske tårn. Foreningen er også klar over at den står alene. Det er ikke første gang, og foreningen har lært å stå.
Forslaget kan sendes Språkrådet hvis stifteren sier ja.
Til slutt
Krana ved Jernbanetorget veltet aldri. Kranføreren kom seg ned og hadde det bra. Krana ble tatt ned samme kveld, slik den skulle tas ned en gang uansett, bare tidligere enn planlagt. Den heter fortsatt tårnkran i alle avisene. Foreningen kaller den en krane som klarte å stå til den fikk hjelp. Det er mer enn mange tårn har fått.


