Foreningen dokumenterer tårnene i Oslo. Det er 373 bygg i registeret, og ingen av dem er berømte. Stifteren har bedt kartansvarlig se utover: hvordan ville de kjente tårnene i verden klart seg, om de søkte om plass i et norsk register? Kartansvarlig har bedømt seks. Alle er målt etter de samme tre kriteriene som tårnene i Oslo: bygd, høyere enn bredt og mulig å være inni. Hvert tårn har fått en tårntype, kropp og hatt, og en tårnfaktor fra 1 til 10. Ingen av dem har bedt om det.
1. Eiffeltårnet, Paris
Bygd i 1889 til verdensutstillingen i Paris. Det er 330 meter høyt etter at det fikk en ny antenne i 2022, og hver side av foten er 125 meter. Gustave Eiffel hadde tillatelse til å la det stå i tjue år. I 1909 skulle det rives. Det ble reddet av en radioantenne, fordi staten mente tårnet var for nyttig til å tas ned. Hvert sjuende år får det 50 til 60 tonn ny maling.
Det var altså planlagt som Gjesten. Det ble Enstøingen. Kartansvarlig vet ikke om noe tårn som har gjort en bedre karriere.
- KriterieneBygd: ja. Høyere enn bredt: ja, 330 mot 125. Mulig å være inni: ja, med heis, trapp og restaurant. Man er inni det slik man er inni en skog.
- TårntypeEnstøingen med spisshatt. Hatten er en antenne, og foreningen godtar den, fordi det er den som holder tårnet oppe.
- Tårnfaktor9. Ett poeng trekkes fordi tårnet er gjennomsiktig. Man ser rett gjennom det, og et tårn bør ha noe å skjule.
2. Det skjeve tårnet i Pisa
Klokketårnet til domkirken i Pisa. Byggingen startet i 1173, og fem år senere begynte tårnet å helle, fordi grunnen var for bløt. Det ble ikke revet. Byggerne fortsatte, og de bygde de øverste etasjene litt høyere på den ene siden for å rette det opp. Tårnet er derfor ikke bare skjevt. Det er krumt, fordi noen prøvde. Det ble ferdig i 1372, 199 år etter at det ble påbegynt. I 1990 hellet det 5,5 grader. Etter arbeid fram til 2001 heller det nå rundt 3,97, og det har rettet seg litt til av seg selv siden.
Det er det eneste av de seks tårnene mesteren kunne ha sett med egne øyne. Han malte det likevel med et vitne.
- KriterieneBygd: ja, over 199 år. Høyere enn bredt: ja, rundt 56 meter. Mulig å være inni: ja, med trapp hele veien til klokkene.
- TårntypeHimmelstigen med lykt. Det står ved siden av kirken, slik et sidestilt kirketårn skal. Lykta er klokkestua på toppen.
- Tårnfaktor10. Det begynte å helle etter fem år, og de bygde videre i 194 til. Det er det nærmeste et tårn kommer å gi seg nesten.
3. Big Ben, London
Først en sak for språkavdelingen: Big Ben er ikke tårnet. Big Ben er den største klokka inni det. Tårnet het Clock Tower til 2012, da det fikk navnet Elizabeth Tower. Registeret ville ført det som Elizabeth Tower med en merknad om klokka. Klokka er ikke søkt om.
Tårnet er tegnet av Charles Barry og Augustus Pugin, sto ferdig i 1859 og er 96 meter høyt. En oppmåling fra 2009 viste at det heller 0,26 grader mot nordvest. Toppen står rundt 43 centimeter ut fra loddlinjen. Det er skjevt, bare høfligere enn Pisa.
- KriterieneBygd: ja. Høyere enn bredt: ja. Mulig å være inni: ja, 334 trinn opp, ifølge dem som har gått dem. Kartansvarlig har ikke talt selv.
- TårntypeTidsvokteren med hjelm. Det har ur på alle fire sider og vet hva klokka er i fire retninger samtidig.
- Tårnfaktor9. Ett poeng trekkes fordi hele verden kaller det opp etter noe som henger inni det.
4. Burj Khalifa, Dubai
Verdens høyeste bygning siden 2010, 828 meter. Den er tegnet av Adrian Smith hos arkitektkontoret Skidmore, Owings & Merrill. Den høyeste etasjen der det er mulig å være, ligger 585 meter over bakken. Resten er spir. Høyhusorganisasjonen CTBUH regnet ut i 2013 at 244 meter av bygningen, rundt 29 prosent, ikke kan brukes til noe. De kaller det forfengelighetshøyde.
Foreningen har allerede tatt stilling til dette. Johannes skrev i Spalten 30. oktober at et spir ikke er et tårn, og at det ikke burde være nødvendig å forklare. Kartansvarlig er enig, og har trukket fra 244 meter. Burj Khalifa er dermed et tårn på 585 meter, og fortsatt verdens høyeste. Det er det mest imponerende ved det: foreningen tok fra det en tredjedel, og det vant likevel.
- KriterieneBygd: ja. Høyere enn bredt: ja, med margin. Mulig å være inni: ja, opp til 585 meter. Ikke over.
- TårntypeGlassgiraffen med spisshatt. Glassgiraffen er typen som er usikker på om den er et tårn. Burj Khalifa er det høyeste eksemplet på den usikkerheten.
- Tårnfaktor7. Tre poeng trekkes for spiret, ett per påbegynte hundre meter, avrundet i foreningens favør.
5. Tower of London
Tower of London er ikke et tårn. Det er en borg ved Themsen, med murer, porter, et fengsel og kronjuvelene. Men en borg er ikke et tårn, og en borg har tårn. Denne har rundt 21, alt etter hvordan man teller, langs den indre og den ytre muren. Navnet har den fra tårnet i midten, White Tower, som Vilhelm Erobreren begynte å bygge på 1070-tallet. White Tower er rundt 27 meter høyt, tykt i muren, og har vært fengsel, våpenlager, kongebolig og observatorium.
På hjørnene av White Tower står fire tårn. Tre er firkantede. Det fjerde, mot nordøst, er rundt, og det var der observatoriet var. Alle fire går over murkronen og fortsetter, og det er der foreningen skiller et tårn fra et hjørne.
Ifølge legenden faller både tårnet og kongedømmet om ravnene forlater det, og derfor holdes det minst seks ravner der. Historikere mener legenden er fra 1800-tallet. Ravnene har ikke uttalt seg.
- Tower of LondonAvvist som tårn. En borg er ikke et tårn, uansett hva den heter. Godkjent som tårneier: borgen har rundt 21, og registeret noterer at navnet er lånt fra ett av dem.
- HjørnetårneneGodkjent, alle fire. Bygd: ja. Høyere enn bredt: ja. Mulig å være inni: ja, ett av dem har vært observatorium. Tårntype: Hjørnevakta med løk, fire ganger. De passer på hvert sitt hjørne av et tårn, og det er det eneste stedet i bedømmelsen der tårn passer på et tårn.
- White TowerBygd: ja. Høyere enn bredt: nei. Det er 27 meter høyt og rundt 36 meter på den lengste siden. Mulig å være inni: ja, i over 900 år. Det stryker på ett av tre kriterier, og kartansvarlig gir foreningens første dispensasjon.
- TårntypeVeteranen med løk. Hjørnetårnene har kupler fra 1500-tallet. Veteranen har pyntet seg.
- Tårnfaktor8 for White Tower, 9 for hjørnetårnene. Dispensasjonen er gitt fordi White Tower har lånt bort navnet sitt til en hel borg og aldri har bedt om å få det tilbake. Hjørnetårnene trengte ingen dispensasjon. De sto der hele tiden.
6. La Giralda, Sevilla
Giralda ble bygd som minaret til storemoskeen i Sevilla mellom 1184 og 1198. Da byen ble kristen, ble moskeen revet og katedralen bygd på samme sted. Minareten fikk stå. I 1568 satte arkitekten Hernán Ruiz et klokketårn i renessansestil oppå, og helt øverst en bronsestatue som snur seg med vinden. Statuen heter Giraldillo, og tårnet er oppkalt etter den. Med statuen er tårnet rundt 104 meter.
Inne i tårnet er det ingen trapp. Det er 35 ramper. Det sies at de ble lagt slik at muezzinen kunne ri opp til toppen. Ingen har klart å dokumentere at noen gjorde det. Kartansvarlig fører historien som det den er: en hest det ikke finnes kvittering for.
- KriterieneBygd: ja, to ganger. Høyere enn bredt: ja. Mulig å være inni: ja, og på hesteryggen, om man tror på det.
- TårntypeLysstaken og Himmelstigen, med lykt. Foreningen har ikke regnet med tårn med to kropper. Stifteren har bestemt at kirker og moskeer skal ha egne typer, og Giralda er begge. Kartansvarlig fører begge kroppene og ber ikke om lov.
- Tårnfaktor10. Det eneste tårnet i verden som er oppkalt etter hatten sin.
Resultatene
Fig. 1 — Høyde i meter, slik foreningen godkjenner den
Aksemerknad: den hvite søylen er trukket fra. Den står i figuren fordi foreningen viser hva den har tatt fra folk.
Fig. 2 — Tårnfaktor, satt av kartansvarlig
Aksemerknad: jo høyere tårnet er, jo lavere tårnfaktor. Kartansvarlig har ikke justert for det. Det er et funn. ( pip )
De to vinnerne sto begge der da mesteren levde, og begge er blitt noe annet enn det de ble bygd som. Pisa skulle stå rett. Giralda skulle være en minaret. Begge ble stående da planen ikke holdt. Del 2 kommer. Kandidater tas imot på forumet.
Ingen av dem står i registeret. De er ikke bedre enn tårnene i Oslo. De er bare sett av flere. Tårnene i registeret er sett av stifteren, på vei forbi, og for kartansvarlig har det alltid vært nok.
Yhdistys dokumentoi Oslon torneja. Rekisterissä on 373 rakennusta, eikä yksikään niistä ole kuuluisa. Perustaja pyysi karttavastaavaa katsomaan kauemmas: miten maailman tunnetut tornit pärjäisivät, jos ne hakisivat paikkaa norjalaisessa rekisterissä? Karttavastaava on arvioinut kuusi. Kaikki on mitattu samoilla kolmella kriteerillä kuin Oslon tornit: rakennettu, korkeampi kuin leveä ja sisälle pääsee. Jokainen torni on saanut tornityypin, rungon ja hatun, sekä tornikertoimen yhdestä kymmeneen. Yksikään ei pyytänyt sitä.
1. Eiffel-torni, Pariisi
Rakennettu vuonna 1889 Pariisin maailmannäyttelyyn. Se on 330 metriä korkea sen jälkeen, kun se sai uuden antennin vuonna 2022, ja jalustan kukin sivu on 125 metriä. Gustave Eiffelillä oli lupa pitää se pystyssä kaksikymmentä vuotta. Vuonna 1909 se piti purkaa. Sen pelasti radioantenni, koska valtio piti tornia liian hyödyllisenä purettavaksi. Joka seitsemäs vuosi se saa 50–60 tonnia uutta maalia.
Se oli siis suunniteltu Vieraaksi. Siitä tuli Erakko. Karttavastaava ei tiedä tornia, joka olisi tehnyt paremman uran.
- KriteeritRakennettu: kyllä. Korkeampi kuin leveä: kyllä, 330 vastaan 125. Sisälle pääsee: kyllä, hissillä, portaita ja ravintolaan. Sen sisällä ollaan niin kuin metsän sisällä.
- TornityyppiErakko suippohatulla. Hattu on antenni, ja yhdistys hyväksyy sen, koska juuri se pitää tornin pystyssä.
- Tornikerroin9. Yksi piste vähennetään, koska torni on läpinäkyvä. Sen läpi näkee suoraan, ja tornilla pitäisi olla jotain salattavaa.
2. Pisan kalteva torni
Pisan tuomiokirkon kellotorni. Rakentaminen alkoi vuonna 1173, ja viisi vuotta myöhemmin torni alkoi kallistua, koska maaperä oli liian pehmeä. Sitä ei purettu. Rakentajat jatkoivat, ja he tekivät ylimmät kerrokset toiselta puolelta hieman korkeammiksi oikaistakseen sitä. Torni ei siis ole vain vino. Se on kaareva, koska joku yritti. Se valmistui vuonna 1372, 199 vuotta aloittamisen jälkeen. Vuonna 1990 se kallistui 5,5 astetta. Vuoteen 2001 jatkuneiden töiden jälkeen se kallistuu noin 3,97 astetta, ja se on sen jälkeen oiennut vähän lisää itsestään.
Se on kuudesta tornista ainoa, jonka mestari olisi voinut nähdä omin silmin. Hän maalasi sen silti todistajan kanssa.
- KriteeritRakennettu: kyllä, 199 vuoden aikana. Korkeampi kuin leveä: kyllä, noin 56 metriä. Sisälle pääsee: kyllä, portaita pitkin kelloihin asti.
- TornityyppiTaivastikas lyhdyllä. Se seisoo kirkon vieressä, niin kuin sivuun sijoitetun kirkontornin kuuluu. Lyhty on kellokammio huipulla.
- Tornikerroin10. Se alkoi kallistua viiden vuoden jälkeen, ja sitä rakennettiin vielä 194 vuotta. Lähemmäs luovuttamista melkein ei torni voi päästä.
3. Big Ben, Lontoo
Ensin asia kieliosastolle: Big Ben ei ole torni. Big Ben on sen sisällä oleva suurin kello. Torni oli nimeltään Clock Tower vuoteen 2012, jolloin se sai nimen Elizabeth Tower. Rekisteri merkitsisi sen nimellä Elizabeth Tower ja lisäisi huomautuksen kellosta. Kello ei ole hakenut.
Tornin suunnittelivat Charles Barry ja Augustus Pugin, se valmistui vuonna 1859 ja on 96 metriä korkea. Vuoden 2009 mittaus osoitti, että se kallistuu 0,26 astetta luoteeseen. Huippu on noin 43 senttimetriä luotisuoran ulkopuolella. Se on vino, vain kohteliaampi kuin Pisa.
- KriteeritRakennettu: kyllä. Korkeampi kuin leveä: kyllä. Sisälle pääsee: kyllä, 334 askelmaa ylös niiden mukaan, jotka ovat ne kulkeneet. Karttavastaava ei ole laskenut itse.
- TornityyppiAjanvartija kypärällä. Sillä on kello kaikilla neljällä sivulla, ja se tietää, mitä kello on neljään suuntaan yhtä aikaa.
- Tornikerroin9. Yksi piste vähennetään, koska koko maailma kutsuu sitä jonkin sen sisällä roikkuvan mukaan.
4. Burj Khalifa, Dubai
Maailman korkein rakennus vuodesta 2010, 828 metriä. Sen suunnitteli Adrian Smith arkkitehtitoimisto Skidmore, Owings & Merrillissä. Ylin kerros, jossa voi olla, on 585 metrin korkeudessa. Loput on huippua. Korkean rakentamisen järjestö CTBUH laski vuonna 2013, että rakennuksesta 244 metriä, noin 29 prosenttia, ei ole käytettävissä mihinkään. He kutsuvat sitä turhamaisuuskorkeudeksi.
Yhdistys on jo ottanut tähän kantaa. Johannes kirjoitti Palstalla 30. lokakuuta, että huippu ei ole torni, eikä sen pitäisi vaatia selitystä. Karttavastaava on samaa mieltä ja on vähentänyt 244 metriä. Burj Khalifa on siis 585-metrinen torni ja yhä maailman korkein. Se on siinä vaikuttavinta: yhdistys otti siltä kolmanneksen, ja se voitti silti.
- KriteeritRakennettu: kyllä. Korkeampi kuin leveä: kyllä, reilusti. Sisälle pääsee: kyllä, 585 metriin asti. Ei sen yli.
- TornityyppiLasikirahvi suippohatulla. Lasikirahvi on tyyppi, joka ei ole varma, onko se torni. Burj Khalifa on tämän epävarmuuden korkein esimerkki.
- Tornikerroin7. Huipusta vähennetään kolme pistettä, yksi jokaista aloitettua sataa metriä kohti, pyöristettynä yhdistyksen eduksi.
5. Tower of London
Tower of London ei ole torni. Se on linna Thamesin rannalla, ja siinä on muureja, portteja, vankila ja kruununjalokivet. Mutta linna ei ole torni, ja linnalla on torneja. Tällä on niitä noin 21, laskutavasta riippuen, sisä- ja ulkomuurin varrella. Nimensä se on saanut keskellä olevasta tornista, White Towerista, jonka rakentamisen Vilhelm Valloittaja aloitti 1070-luvulla. White Tower on noin 27 metriä korkea, paksumuurinen, ja se on ollut vankila, asevarasto, kuninkaallinen asunto ja observatorio.
White Towerin kulmissa seisoo neljä tornia. Kolme on neliönmuotoisia. Neljäs, koillisessa, on pyöreä, ja siellä observatorio oli. Kaikki neljä nousevat muurin harjan yli ja jatkuvat, ja siitä yhdistys erottaa tornin kulmasta.
Legendan mukaan sekä torni että kuningaskunta kaatuvat, jos korpit lähtevät, ja siksi siellä pidetään vähintään kuutta korppia. Historioitsijoiden mukaan legenda on 1800-luvulta. Korpit eivät ole kommentoineet.
- Tower of LondonHylätty tornina. Linna ei ole torni, oli sen nimi mikä tahansa. Hyväksytty tornien omistajana: linnalla on niitä noin 21, ja rekisteri merkitsee, että nimi on lainattu yhdeltä niistä.
- KulmatornitHyväksytty, kaikki neljä. Rakennettu: kyllä. Korkeampi kuin leveä: kyllä. Sisälle pääsee: kyllä, yksi niistä on ollut observatorio. Tornityyppi: Kulmavahti sipulilla, neljästi. Ne vartioivat kukin omaa kulmaansa tornista, ja se on arvioinnin ainoa kohta, jossa tornit vartioivat tornia.
- White TowerRakennettu: kyllä. Korkeampi kuin leveä: ei. Se on 27 metriä korkea ja pisimmältä sivultaan noin 36 metriä. Sisälle pääsee: kyllä, yli 900 vuoden ajan. Se reputtaa yhden kolmesta kriteeristä, ja karttavastaava myöntää yhdistyksen ensimmäisen erivapauden.
- TornityyppiVeteraani sipulilla. Kulmatornien kupolit ovat 1500-luvulta. Veteraani on laittautunut.
- Tornikerroin8 White Towerille, 9 kulmatorneille. Erivapaus myönnetään, koska White Tower on lainannut nimensä kokonaiselle linnalle eikä ole koskaan pyytänyt sitä takaisin. Kulmatornit eivät tarvinneet erivapautta. Ne olivat siinä koko ajan.
6. La Giralda, Sevilla
Giralda rakennettiin Sevillan suurmoskeijan minareetiksi vuosina 1184–1198. Kun kaupungista tuli kristitty, moskeija purettiin ja katedraali rakennettiin samalle paikalle. Minareetti sai jäädä. Vuonna 1568 arkkitehti Hernán Ruiz rakensi sen päälle renessanssityylisen kellotornin ja aivan huipulle pronssipatsaan, joka kääntyy tuulen mukana. Patsaan nimi on Giraldillo, ja torni on nimetty sen mukaan. Patsaan kanssa torni on noin 104 metriä.
Tornin sisällä ei ole portaita. Siinä on 35 ramppia. Sanotaan, että ne tehtiin, jotta muezzin voisi ratsastaa huipulle. Kukaan ei ole pystynyt dokumentoimaan, että kukaan olisi tehnyt niin. Karttavastaava kirjaa tarinan siksi, mikä se on: hevonen, josta ei ole kuittia.
- KriteeritRakennettu: kyllä, kahdesti. Korkeampi kuin leveä: kyllä. Sisälle pääsee: kyllä, ja hevosen selässä, jos siihen uskoo.
- TornityyppiKynttilänjalka ja Taivastikas, lyhdyllä. Yhdistys ei ole varautunut torneihin, joilla on kaksi runkoa. Perustaja on päättänyt, että kirkoilla ja moskeijoilla on omat tyyppinsä, ja Giralda on molempia. Karttavastaava kirjaa molemmat rungot eikä pyydä lupaa.
- Tornikerroin10. Maailman ainoa torni, joka on nimetty hattunsa mukaan.
Tulokset
Kuva 1 — Korkeus metreinä, sellaisena kuin yhdistys sen hyväksyy
Akselihuomautus: valkoinen pylväs on vähennetty. Se on kuvassa, koska yhdistys näyttää, mitä se on ottanut pois.
Kuva 2 — Tornikerroin, karttavastaavan asettama
Akselihuomautus: mitä korkeampi torni, sitä pienempi tornikerroin. Karttavastaava ei ole korjannut sitä. Se on löydös. ( pip )
Molemmat voittajat seisoivat paikallaan jo mestarin eläessä, ja molemmista on tullut jotain muuta kuin miksi ne rakennettiin. Pisan piti seistä suorassa. Giraldan piti olla minareetti. Molemmat jäivät seisomaan, kun suunnitelma ei pitänyt. Osa 2 on tulossa. Ehdokkaita otetaan vastaan foorumilla.
Yksikään niistä ei ole rekisterissä. Ne eivät ole Oslon torneja parempia. Niitä on vain katsonut useampi. Rekisterin tornit on nähnyt perustaja ohi kulkiessaan, ja karttavastaavalle se on aina riittänyt.


